Lyttelua 13

Tom Skjeklesæther: Vaskeekte cowboy fra Halden

Jim Ford: The Sounds of Our Time

Var ikke klar over at CD-eksemplaret mitt av Jim Fords eneste album, «Harland County» (utgitt 1969) var verdt klart mer enn en håndfull dollar på samlermarkedet. Hører man på Fords musikk, som her på denne sterkt utvidete antologien (inkl. «Harland Countyv»), er det fristende å hevde at dette er umulig å verdsette. Premium soul-country etc. fra tidlig 70-tall, som bl.a. sterkt har innspirert Nick Lowe. Lowe slår fast i den omfattende bookleten at Ford er «The biggest musical influence of my life». !!!

Utgivelsen er altså et resultat av to svenske fans entusiasme; L-P Anderson og Per Magnusson.

Nick Lowe: At My Age

Joda, det går meget lett ann å spore Fords betydning for musikken til Nick Lowe, som endelig er klar med oppfølgeren til 2001-mesterverket «The Convincer». Det har blitt sagt om alle Lowes tre siste plater at han aldrer seg med verdighet. »At My Age» er intet unntak. Lowe synger bare bedre og bedre, og hans skjeve, og erkebritiske, syn på livet, er en sann svir å lytte til. Pretenders Chrissie Hynde hjelper til vokalt, en gjenytelse for at Lowe produserte The Pretenders kanon debutsingel, «Stop Your Sobbing».

Guy Clark: Live from Austin, Tx
CD-kompanjongen til konsert-DVDen tapet i november 1989, ute nå. Ren texansk sanger/ låtskrivermagi. Clark akkompagneres av Stuart Duncan på fele og Edgar Meyer på kontrabass. Resten faller på Clarks velvalgte ord og flotte gitarspill. En av de beste utgivelsene i den, etter hvert, omfattende «Live from Austin,Tx»-serien.

Wilco: Sky Blue Sky
Akkurat da man trodde at Wilco skulle eksperimentere seg over sidelinjen, lister de seg innpå med et utsøkt folkcountry-album, med sterke islett av sør-stats-style gitarduellering. Jeff Tweedy er ikke lett å bli klok på, men her gjør han det til en nytelse å gjøre forsøket.

Danny & Dusty: Cast Iron Soul
Det er 25 år siden herrene Steve Wynn (Dream Syndicate) og Dan Stewart (Green On Red) var med og reddet amerikansk gitarrock. I mange år har deres veier gått i forskjellige retninger, men her har de funnet nerven i 12 sanger som holder til månen og tilbake. En flott oppfølger til kultklassikeren «Lost Weekend» fra 1986. Med på laget er også, som den gang, Long Ryders Stephen McCarthy. Få med deg teksten på avsluttende «That´s what brought me here». Ganske enkelt rørende.

Toms tanker rundt musikk kan også leses på Rootsy.nu

Øyvind «Far» Moen: Butikksjef Platekompaniet Sandvika

Lyttelua var rettet framover forrige uke med omtaler av både lørdagens og søndagens hovedprioriteter. Denne uka nekter den. Selv ikke Troikaen til Amundsen hjalp på humøret til denne lunefulle hodeprydkrabaten etter altfor mange timer med overvurdert americana, men kort tid før deadline ønsket den velkommen annen musikk enn Bob Frank & John Murry.

Nick Lowe - At My Age

Og det måtte en gammel kjenning til. Etter fem minutter med denne i spilleren kom Lyttelua krypende opp i fanget, tryglet seg videre og endte opp med å kile meg bak ørene de resterende 25 minuttene av plata. «At My Age» er en verdig oppfølger til «The Convincer», et album som i tillegg til mitt eget har en spesiell plass i nære og fjerne relasjoners hjerter. Bak sterke låttitler som «I Trained Her To Love Me», «A Better Man» og «Love's Got A Lot To Answer For» finner den distingverte lytter musikk som finner klangbunn hos livsnytere i alle aldere. Låtene er korte, ti av tolv er under tre minutter og den lengste ikke lenger 3:42. Men, du verden så poengterte. «At My Age» er 33 minutter med komprimert godteri, der Chrissie Hynde-duetten «People Change» smaker ørlite grann bedre enn de andre bitene de første lytterundene.

Bobby Pinson - Songs For Somebody // Porter Wagoner - RCA Country Legends

I never knew I was thirsty / 'til I set that bottle down / I never knew I was lonely / 'til I stopped laughin' in a crowd.

Bobby Pinson er tilbake etter usannsynlig sterke «Man Like Me» og alle hans fem fans i Norge gleder seg. Sannsynligvis er alle fem også litt skuffa over «Songs For Somebody», men la ikke det ødelegge omtalen om en usedvanlig sterk countryskive. Årets beste, faktisk, et hestehode foran Miranda Lambert.

Hva som skjer etter at comebacket til Porter Wagoner neste uke er vurdert, er derimot en helt annen sak. Forventningene til den er enorm og Lyttelua insisterte i den anledning på oppvarmingslytting med samleplata «RCA Country Legends». Intet mindre enn essensiell for fans av ole time country music.

Mustafa Özkent - Genclik Ile Elele

Ingen utgave av Lyttelua er komplett uten en anbefaling av musikk helt utenom alfarvei, og da gjerne i klassen «lost treasure». Sjefsplatesamler Andy Votel beskriver denne tyrkiske breakbeat-skiva best: Break Machine meets Baris Manco. The Harry Partch of Turkish Pop brings ultimate breaks to the Bosphorus B-Boys.

Anbefalt av forrige ukes bidragsyter i Lyttelua og opphavsmann til navnet på spalten, Andreas Jakobsen på Big Dipper.

Espen A. Amundsen: Musikkansvarlig ABC Nyheter

The Pigeon Detectives: Wait For Me

Nok et britisk band som lager pop'n'punk som får meg til å tenke på gamle favoritter som Undertones, Buzzcocks og Clash. The Pigeon Detectives lager melodiøst og fartsfylt rock som tidvis sjarmerer Lua i senk. Har hørt alt før, men det er når alt kommer til alt kun et kvalitetstegn for de av oss som hele tiden jakter på gamle helter i musikken vi elsker. Jeg blir for eksempel lykkelig når jeg hører at låt nummer to, «I Found Out», minner veldig om Undertones-klassikeren «Teenage Kicks».

Porter Wagoner: Wagonmaster
Kommer årets skive fra en 79-åring? Tja, hvorfor ikke. Wagonmaster byr nemlig på svimlende bra country fra en levende legende som må finne seg i å dele noe av æren med produsent Marty Stuart. Dystre «Commited To Parkview», skrevet for Porter i 1983 av Johnny Cash, er bare en av mange låter som vil bli husket lenge.

Florence Valentin: Pokerkväll i Vårby gård (singel)

Om du ikke visste det: The Clash har flyttet til Sverige og fått barn med Håkan Hellström. At singelen «Pokerkväll i Vårby gård» er det nærmeste man kommer et ran uten hette i en stappfull bank bryr jeg meg ikke nevneverdig om. Låta treffer meg hardt nok til at jeg venter i spenning på oppfølgeren til det flotte debutalbumet Johnny Drama. At bandet dessuten gjør en kul versjon av Wilmer Xs «Den fria världen», demper ikke akkurat forventningene.