Den norske livsløgnen?

JOURNALISTEN Harald Berglihn beskrev en pressekonferanse med Sophia Loren i Dagens Næringsliv, der han viste hvordan verdenspressen bevisst stiller spørsmål for å få skrevet sitt postkort til leserne hjemme. Dagbladet spurte om hun kunne tenke seg å reise til de norske fjordene, og en høflig filmdiva svarer at hun «would love to travel» til de norske fjordene, noe hun ikke hadde rukket å gjøre i sitt 72 år gamle liv.

Det ga Dagbladet overskriften «Sophia Loren drømmer om norske fjorder », en sikker klikkvinner på Dagbladets nettsider. ABC Nyheter er ikke noe bedre. Bare det siste døgnet har vi publisert en artikkel Norge som fredsnasjon , og grep også begjærlig etter en tårevåt hyllest av norsk natur i et internasjonalt reisemagasin.

KAN VI BRUKE norsk eller nordmann i overskriften, øker klikkpotensialet for saken. Har nordmenn så en overdimensjonert navle i forhold til andre nasjoner? Ikke nødvendigvis, skal vi tro Berglihn. Andre europeiske journalistkollegaer vinklet også sine spørsmål for å kunne få en hilsen hjem. Men det er noe med fremstillingen av Norge som "typisk norsk å være god" som har satt sine spor.

Begrepet norgesvenn blir ofte sett på som siste spikeren i kista for karrieren til internasjonale artister, med Momarkedet som sitt siste stoppested. Dette gjelder ikke for tidligere topp-politikere som roser Norge, mens de fyller lommeboka med pengene fra de overprisede billettene til foredragene sine.

I EN DEBATT om det norske selvbildet arrangert av tidsskriftet Samtiden , fortalte professor og tidligere statssekretær i UD, Janne Haaland Matlary, at norsk presse sluker det internasjonale storheter sier om Norge rått. Og påtråppende NUPI-leder, Jan Egeland, fulgte opp med at når Bill Clinton roser Norge eller Kofi Annan som ber Norge lede an i miljøkampen, så smører de tjukt på og skaper store overskrifter. At de dagen etter sier det samme om Sverige i Stockholm eller Danmark i København bryr ingen seg om.

Bill Clinton har tjent nærmere 200 millioner kroner på sin foredragsvirksomhet de siste årene. Mesteparten av pengene går inn i hans stiftelse William J. Clinton Foundation . Han har alt å tjene på å stryke sine tilhørere etter hårene. Norge er også en av de største bidragsyterne til FN. Kofi Annan har bedre vett enn å bite hånden som har fødd hans tidligere organisasjon i en årrekke. Men norgesvenner selger. Hvorfor ødelegge en god historie med kritiske spørsmål?

SØKER MAN etter ordene Norge og «verdens beste» får man opp at Norge ikke bare er verdens beste land å bo i , men også har blant annet verdens beste reisemål , verdens beste fiskeriforvaltning og verdens beste arbeidsplass, for å nevne noe. Grand Prix ser ut til å være det eneste stedet vi ikke klarer å toppe listen.

Panelet i Samtiden-debatten sneiet så vidt innom Norges oljesmurte ego som fredsnasjon og snakket om den nasjonale livsløgnen. Norge er allerede regjerende verdensmester i bistand, og skal vi tro utenriksminister Jonas Gahr Støre har Norge har alle forutsetninger for å være en nasjon som bringer fred og fordragelighet til store deler av verden.

SPØRSMÅLET er om medienes refleksjon av virkeligheten er verdens beste. Men som en i salen sa under debatten til Samtiden: Ibsen skrev i Vildanden at «tar man livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar man lykken fra ham med det samme». Så dersom noen ønsker å tro at Norge er verdens beste, så bør de kanskje få tro det. Uten kritiske spørsmål.
----
Synes du at Norge kjøper seg venner med oljepengene våre, eller er vi virkelig verdens beste land? Registrer deg her eller logg på for å kommentere nedenfor!