Superfamily: «Warszawa» (Propeller/Universal)Typisk norsk

Artikkelen fortsetter under annonsen

<pLandsmoder Gro sa det, og det stemmer fortsatt. Det er typisk norsk å være god.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske Superfamily er svære. Både med tanke på lydbilde, antall musikere og ambisjoner. Men de store skoene fyller de helt selv, og dette er utvilsomt en av platene du burde kjøpe og ha i bilen og på hytta. Og kanskje til og med gi tenåringsbroren din som nettopp har oppdaget Kiss.

Superfamily er per i dag rock, store synthelementer og definitivt inspirert av det alltid tilbakevendende 80-tallet. Men smeltedigelen har de selv kontroll på, gutta fra Ari Behns gamle og Elvira Nikolaisens nye hjemby Moss. Dessuten viser bandet stor progresjon, noe som i min bok alltid er et godt tegn. Superfamily har vokst siden «Taxi Dancing», men utvilsomt i riktig retning. Jeg får følelsen av at jeg står på et tettpakket stadium når jeg hører på dette albumet, til tross for at jeg faktisk sitter bom stille i min egen stue med høretelefoner på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere potensielle hits

Det er flere potensielle hits på «Warszawa», den mest åpenbare er «It's a Lie» som allerede har kost seg med timevis av radiosendetid. Også «The Radio Has Expressed Concerns About What You Did Last Night» er utvilsomt en av favorittene, det er fengene og fett, akkurat passe eksentrisk og korny, og med en tittel som knapt får plass i en setning, men likevel til fingerspissene elegant gjennomført. Du har garantert allerede hørt den, og jeg er sikker på at den kommer til å prege lydbildet videre i sommer.

Voldsomme «In The Night» får meg til å tenke på fjell og fjord, store og sinnsyke naturopplevelser, men også på dramatiske kjærlighetsdrama fra 80-tallet, gjerne med Tom Cruise i hovedrollen. «I Could Be A Real Winner» er opptempo og vakker på sin egen måte, og jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å komme meg igjennom denne anmeldelsen uten å skrive det, men låta er rett og slett ganske unorsk. Og det er - nok en gang dessverre - som oftest et kvalitetstegn å regne, til tross for at det absolutt har begynte å forandre seg i den senere tid. Og - som alltid - i den senere tid; når noe er bra, har vi en tendens til å lene det litt på produsenten. Kåre «Surface» har utvilsomt finpusset lyden og må få noe av æren for at det ferdige produktet er så bra som det er.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvilsomt noe for seg

«Warszawa» er et album som passer stort sett overalt. Muligens bør det få hvile når du har en romantisk middag, men anbefales på det aller sterkeste til lange og korte bilturer, til store og små fester, til sene kvelder og tidlige morgener. Dette er musikk som gjør naboen litt mindre forbanna fordi han eller hun eller de ikke får sove på grunn av din lille eller store fest.

Riktignok er det nok deler av budskapet her som går, om ikke annet meg litt over hodet. Som for eksempel låta «Plac Zamkovy October 2nd 1944». Men dyktige musikere må vel få lov til å vise at de er følsomme kunstnere innimellom alle hitene, og dessuten er det flere ting ved Polen vi nordmenn har vært treige med å catche, men som utvilsomt har noe for seg. Som sjampinjongbuljong. Så det er greit.

Karakter: 8 av 10

Les andre musikkanmeldelser her