Dette blir hett, Jens

Dette blir hett, Jens
Dette blir hett, Jens

Skjær i sjøen for Norges klimaløfter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Regningen blir høyere
Fredag tas viktige avgjørelser om hvordan Norge skal håndtere klimakvotene i fremtiden. Likevel kan EU stoppe disse planene. Foto: Scanpix

EU kan sette en stopper for Norges klimagasspolitikk og tvinge norske bedrifter ut i økonomiske vanskeligheter.

Situasjonen har oppstått i forbindelse med norske bedrifters møte med klimakvoter.

- Billig alternativ

En klimakvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO2, og kan være både kutt i egne utslipp, og kjøp av andres utslipp- bedrifter kan nemlig legge ut klimakvoter for salg. Slik kan en norsk bedrift betale en bedrift i utlandet for å senke sitt CO2 utslipp med like mange tonn som kjøpte klimakvoter.

- Å investere i utenlandske klimakvoter er billigere enn kutte i egne utslipp, sier senioranalytiker ved Point Carbon Stig Schjølset til ABC Nyheter.

- Statoil vil trolig slippe ut rundt 10-12 millioner tonn CO2 i året i perioden 2008-2012 og må kjøpe like mange klimakvoter. Hvis Statoil skulle redusert egne utslipp ville det blitt veldig dyrt. Men det er også store prisforskjeller mellom ulike typer klimakvoter. En EU-kvote for levering i 2008 koster nå cirka 22 euro, mens en kvote fra et reduksjonsprosjekt i for eksempel Kina kan ligge på rundt 15-16 euro og ned til 8 euro, avhengig av risikoen knyttet til prosjektet.

Millioner av euro

For Statoil kan en begrensning på kjøp av kvoter fra for eksempel Kina bety en økning i utgifter på over 25 prosent eller 84 millioner euro. I andre sektorer vil norske bedrifter få utdelt gratis klimakvoter fra staten, og da er det skattebetalerne som må dele på regninga.

På Arbeiderpartiets landsmøte forespeilte Jens Stoltenberg en klimapolitikk hvor Norge kjøper flesteparten av sine kvoter i utlandet.

- Spesielt i mange utviklingsland og flere av EUs nye medlemsland kan vi få store kutt i utslippene av klimagasser til lave kostnader. Vi snakker raskt om ti til tjue ganger så store kutt - eller mer - for de samme pengene, sa Jens Stoltenberg i sin tale.

En slik strategi vil ikke EU vil godta. Over en tredel av landene som allerede har lagt frem sine forslag har allerede fått nei fra EU med beskjed om å kutte mer i egne utslipp eller kjøpe kvoter innenfor EU. Svenskene har for eksempel måttet halvere sitt forslag om antall prosent utenlandske klimakvoter, og på fredag kommer den norske regjeringen med sitt forslag.

- Feil fokus

Et nei fra EU betyr omorganisering av mye av den norske miljøstrategien - det må brukes mer penger på dyrere kvoter og presset på norsk industri vil øke.

Nestleder i Europabevegelsen Anne Rygh er skeptisk til Stoltenbergs fokus på utenlandske klimakvoter.

- Det er ingen land som har fått gjennomslag i EU for å kjøpe en høy andel kvoter utenfor EU. Alternativet er å legge ned veto, men det har aldri skjedd før. Jeg ser det som veldig sannsynlig at Norge kommer til å rette seg etter EU, og veldig usannsynlig at Norge får lov til å kjøpe en stor andel av klimakvotene utenfor EU, sier Rygh.

- Det er ikke klart om Norge også vil få beskjed om å kutte i sin andel utenlandske kvoter, sier Thomas Myrvold Hansen i Miljøverndepartementet til ABC Nyheter.

Nøyaktig hvor mange kvoter regjeringen mener norske bedrifter skal få lov til å kjøpe utenfor EU, blir klart når lovutkastet offentliggjøres på fredag.

- Kritiske til forslaget

Representanter for Høyre kommer også med kritikk av at lovforslaget først blir lagt frem først en drøy måned før vedtaket skal tas 1. juli, og mener det er altfor kort tid til å komme til enighet før saken skal legges fram for EU.

- Alle land vil ha mest mulig, til lavest mulig pris, alle vil møte målsetningene, samtidig som det er et insentiv til egen industri om å gjøre noe, sier seniorforsker Jørgen Wettestad ved Fridtjof Nansen Instituttet.

Men regningen kan komme til å bli langt høyere enn man så langt har tatt høyde for etter EU har sagt sitt i saken.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus