
Må hevde oss i mer enn «sære idretter»

Norske triumfer på snø og is blir bare unntaksvis lagt merke til ute i den store verden. Sterke prestasjoner i prestisjetunge sommeridretter er en forutsetning for at Norge skal regnes som en av de
Onsdag spilles finalen i Champions League med John Arne Riise på laget til Liverpool. Moro for ham, men også viktig for Norge som idrettsnasjon, skriver Dag Vidar Hanstad.
DAG VIDAR HANSTAD:
Hanstad er doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole. Han har tidligere vært sportssjef og kommentator i Nordlandsposten, Fædrelandsvennen og Aftenposten. Hanstad har spilt 150 landskamper i håndball og har vært trener på eliteserienivå. Hanstad driver nettstedet www.sportsanalyse.com
Begge foto: Scanpix
På idrettstinget i Skien for en drøy uke siden ble det vedtatt uten videre diskusjon at Norge skal være blant de tre beste idrettsnasjonene i Europa. Rangeringen foretas ved å legge sammen antall medaljer norske utøvere vinner i OL 2008 og 2010, og da sier det seg selv at grunnlaget må legges i vinterlekene der Norge tradisjonelt har plukket massevis av medaljer.
Umulig å måle
Egentlig er dette en håpløs regneøvelse etter som et OL-gull i kombinert lagkonkurranse ikke kan sammenlignes med å vinne friidrettens 100 meter for menn. Men i mangel av noe bedre, er det altså dette toppidrettssjef Jarle Aambø og hans folk skal måles på i årene som kommer.
I store deler av verden blir en del vinteridretter sett på som kuriositeter. Det skal vi la ligge, men de klimatiske forholdene bidrar naturligvis til at mange ikke har noe forhold til skøyter og skihopping. Mangel på snø gjør også at bredden ikke er all verden. Langrenn og skiskyting - for å ta to eksempler - har riktignok med flere nasjoner i sine verdensmesterskap enn noen gang, men i forhold til friidrettens 204 deltagernasjoner i årets VM i japanske Osaka, blir det smått.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFriidrett er en av idrettene med virkelig prestisje. Der har svenskene vært bedre enn oss det siste tiåret, slik de historisk sett også har vært i blant annet tennis, golf og svømming. Sverige er kort og godt en bedre toppidrettsnasjon enn Norge - uansett hvilke statistikk som presenteres for det neste idrettstinget (2011).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSykkel og golf
Uten å redusere prestasjonene våre vinteridrettshelter utretter, trenger Norge sterke utøvere i idrettene som virkelig betyr noe for å kunne markere seg. I løpet av en drøy uke har vi sett et par lysende eksempler. Søndag vant Kurt Asle Arvesen en etappe i Giro d'Italia etter å ha spurtbeseiret verdensmester Paolo Bettini. Nordmannen har ingen sjanser i sammendraget, men etappeseirene henger høyt i denne klassikeren. Også Thor Hushovd satser på etappeseier, men hans sjanser er trolig større i Tour de France i juli.
Arvesens etappeseier må konkurrere med Suzann Pettersen når det gjelder den norske prestasjonen med høyest internasjonal status hittil i år. Forrige helg vant hun for første gang på LPGA-touren etter tre omspillshull i Virginia. Golf - også for kvinner - tiltrekker seg stor oppmerksomhet.
Det gjør også fotball. Onsdag spilles finalen i Champions League med John Arne Riise på laget til Liverpool. Moro for ham, men også viktig for Norge som idrettsnasjon.
Gir utvikling
I tillegg til at det gir prestisje å ha gode utøvere både på vinter- og sommerføre, innebærer det utvikling. Ett av Olympiatoppens motto siden 1990-tallet har vært kompetanseflyt mellom idrettene. Nylig var skiskyttere, langrennsløpere og skøyteløpere samlet i Frankrike. Vinterutøvere i utholdenhetsidrettene har tidligere vært koblet med proffsyklistene våre for gjensidig utveksling av erfaringer gjennom Atle Kvålsvoll som mellommann.
Trolig kan dette utvikles også i andre idretter etter som Norge har en del ekstreme utøvere - både sommer og vinter.
Les om idrettspolitikk, doping og toppidrett på www.sportsanalyse.com
Les flere kommentarer av Dag Vidar Hanstad her.