Mark Ronson::«Version»Neste gang, kanskje?
La oss ikke kalle en spade noe annet enn akkurat det; «Version» er en coverskive uansett hvordan du vrir og vender på det.
Mange vil kanskje si at det er feigt å lage en skive satt sammen av dine favorittlåter og eventuelt supre låter skrevet av andre, bare arrangert litt annerledes, med artister du har jobbet med som produsent, og til slutt høste æren for at du har klart å legge sammen 1 og 1.
På den annen side - er ikke det akkurat hva produsenter har gjort i alle år? Mark Ronson er i det minste ærlig nok til å kalle skiva «Version», og Ronson - som breaket både Lily Allen og Amy Winehouse (iallfall her til lands) - har absolutt noe å komme med, synes jeg.
Paul Anka, mannen som skrev «My Way» for Frank Sinatra, og «Puppy Love» for resten av verden, ga for noen år siden ut en helt legendarisk og fantastisk skive som heter «Rock Swings». Der gjør han om sine kontemporære favoritter innen sjangrene rock og pop til sin egen sjanger og sitt eget sound. Det er noe av det kuleste jeg har hørt i hele mitt liv. Og på en måte er det nesten det Ronson har gjort med skiva «Version». Her finner du hans versjon av låter fra Coldplay, Radiohead, Britney Spears, Kaiser Chiefs og The Smiths - for å nevne noen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHans versjon av Britneys «Toxic» er sløy og underlig, men funky og gøy. Den bærer også preg av at Ronson i mange år jobbet som hiphop dj - og som han selv sa: «Fløy verden rundt, fra Gucci partys i Milano til Puffy (Diddy) partys i Paris». Men - og jeg trodde virkelig aldri jeg skulle komme til å si dette - Britneys versjon er bedre.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLily Allens bidrag med låta «Oh My God» er heller ikke noe spesielt å slenge ræva i taket for, da foretrekker jeg Amy Winehouse opptempo 50-ies versjon av «Valerie». Nå kan det riktignok virke som om Ronson har tilpasset låtene til jentenes sangstil og musikksmak, og det er vel nesten da jeg må innse at jeg kanskje liker Amy Winehouse bedre enn Lily Allen, til tross for at jeg alltid har trodd det var motsatt.
Likevel er det ingenting å si på produksjonen; han vet jo åpenbart hva han driver med, den godeste Ronson, og på en god dag kan man dra det så langt som å si at det er frekt og modig. Men de tre kuleste låtene er etter min mening instrumentalbitene «Outversion», «Diversion» og «Inversion», kjent fra og skrevet av Ronson selv. Det er blåserbaserte, kule musikkstykker - som hvis ganget med 12 eller 14 hadde utgjort en veldig tøff elektronika-skive. Neste gang, kanskje?
På den nye skiva til Björk er det en låt hvor den gode damen synger «It's my version of you» og det er litt den følelsen jeg får her. Jeg syntes Mark Ronson er en god produsent, han er flink med jentene sine, han var sikkert en rå dj i sin tid, men noen Paul Anka er han bare ikke.