Sterke reaksjoner på Quisling-utstilling
Lokalbefolkningen reagerer sterkt på Quisling-utstillingen som tirsdag åpner på Telemark Museum. Krigsveteraner synes derimot det er viktig å gi et nyansert bilde også av den herostratisk berømte tele
Prosjektleder Hilde Fiskum dagen før åpningen av Quisling-utstillingen på Telemark museum i Skien tirsdag. Foto: Birte Ulveseth / SCANPIX
Vidkun Quisling
Det er prosjektleder for utstillingen, Hilde Fiskum, som opplyser dette til NTB dagen før den omstridte utstillingen åpner.
Utstillingen skal vises i Skien fram til like før jul neste år, og planen er deretter å vise den som vandreutstilling ved andre museer i Norge.
Fiskum viser til leserinnlegg i lokalpressen, der særlig fokuseringen på at vår verdenskjente landsforræder, Vidkun Quisling, nettopp kom fra Telemark, har falt telemarkingene tungt for brystet. De mener det finnes mange andre telemarkinger som heller fortjener å bli presentert på en egen utstilling.
Egne valg
- Men det har jo vært ett av poengene med denne utstillingen. Den er og skal være «annerledes», i den forstand at den tar for seg hele mennesket Vidkun Quisling, ikke bare hans velkjente, negative sider. Den skal vise at vi alle tar valg i livet, også Quisling, og at det kan få alvorlige konsekvenser, sier Fiskum til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Og nettopp derfor mener Fiskum at de har valgt riktig målgruppe, fra 14 år og oppover til 20.
- Vi viser Quislings trygge, trauste barndom. Vi viser at han hadde sider som vi alle har. Vi viser hans gode sider, som kom til uttrykk da han bisto Fridtjof Nansen og Folkeforbundet i hjelpen til sultrammede i Russland i 1920-årene. Men så viser vi selvsagt også hans befatning med opprettelsen av Nasjonal Samling og statskuppet han gjennomførte i februar 1942. Hele tiden dreier det seg om valg, og konsekvensene av dem, sier Fiskum.
Brudd-utstilling
Quisling-utstillingen er ledd i en ny måte å organisere museer på her i landet. De kan være mer enn bare gamle gjenstander.
- Museer skal også være en historieforteller - ikke bare om det hyggelige og fascinerende, men også det provoserende og vanskelige, sa informasjonsdirektør Lars Egeland i ABM-utvikling til NTB da det nye og spennende Brudd-prosjektet i museums-Norge ble lansert for et par år siden.
Brudd skal bokstavelig talt bryte den konvensjonelle måten å se og tolke historien på.
- Brudd er et pilotprosjekt om det vanskelige, ubehagelige, ukjente, kritiske, tabubelagte, marginale, kontroversielle, sier Egeland, som oppfordrer alle museer og arkiver til å utvikle sine «alternative prosjekter».
Quisling-utstillingen ved Telemark Museum er et resultat av denne utfordringen fra ABM, som står for Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, opprettet 1. januar 2003.
Tiden inne
Telemark Museum mener tiden er inne for å belyse Vidkun Quisling (1887-1945) og konsekvensene av hans valg og gjerninger. Jo lengre tid det går siden disse gjerningene fant sted, jo mindre vet oppvoksende generasjoner om hendelsene og konsekvensene av handlingene.
62 år siden krigsslutt til tross - temaet Quisling vekker fortsatt sterke følelser, ikke minst hos krigsgenerasjonen.
- Men krigsveteraner, blant dem Gunnar «Kjakan» Sønsteby, syns det er positivt med en slik utstilling. Blant annet har Hjemmefrontmuseet vært svært behjelpelig under forberedelsene, sier prosjektleder Hilde Fiskum til NTB.
Andre kontroversielle Brudd-utstillinger har tatt for seg den tabubelagte historien om Falstad leir i Levanger, krigsbarna, Nordsjømuseet som tok for seg omstendighetene rundt Telavåg-tragedien og Hvalfangsmuseet i Sandefjord med sine kritiske spørsmål om norsk rovdrift på blåhvalen i Antarktis.
For å nevne bare noen av et ti-talls dokumentasjoner med «annerledes» innfallsvinkel enn vi er vant til fra museumshold. (©NTB)