Samlende idrettsting eller start på spilttelse?

Samlende idrettsting eller start på spilttelse?
Samlende idrettsting eller start på spilttelse?

Helgens idrettsting kan brukes til å samle norsk idrett, men her er nok av saker med sprengstoff til å starte en prosess mot splittelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto Per-Tormod Nilsen / SCANPIX

Karen Espelund og Norges Fotballforbund har hisset på seg idrettskretsene rundt om i landet. Hun mener kun særforbundene bør få møte til idrettstinget.

Artikkelen er skrevet av Dag Vidar Hanstad.

Hanstad er doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole. Han har tidligere vært sportssjef og kommentator i Nordlandsposten, Fædrelandsvennen og Aftenposten. Hanstad har spilt 150 landskamper i håndball og har vært trener på eliteserienivå. Hanstad driver nettstedet www.sportsanalyse.com



Ett forbund truer med å trekke seg ut, mens andre snakker om det. Men foreløpig ikke så høyt, skriver Dag Vidar Hanstad i denne kommentaren.

Det er et forbund med indre stridigheter som samles til idrettsting i Skien denne helgen. Utgangspunktet burde vært et helt annet. Siden det ekstraordinære tinget for tre år siden har man snudd et gedigent underskudd og gjort organisasjonen mer effektiv og slank. Mindre penger brukes nå til administrasjon og mer til aktivitet.

I en vellykket snuoperasjon har likevel noe gått galt. Uenighet og maktkamp innad i Idrettsstyret begynte lenge før Karl-Arne Johannessens avgang, men hans sorti bidro til å få konfliktene til overflaten. Etterpå har det haglet med beskyldninger mot ulike aktører, samtidig som den fundamentale motsetningen har ligget der og ulmet.

Kampen mellom idrettskretser og forbund.

I Skien vil det by seg mange anledninger til observere disse motsetningene. Ikke først og fremst (kanskje ikke i det hele tatt) i det som fremstår som den viktigste saken på tinget; valget på ny idrettspresident. Her har riktignok de store særforbundene stått bak lanseringen av Roald Bergsaker, men han samler også støtte fra mindre forbund og trolig flere kretser. Den sterkeste motkandidaten, Tove Paule, er også representant for særforbundene.

Vil radere ut kretsene

Det er noen andre saker der motpartene kan komme til å gå rett i strupen på hverandre. Det mest radikale forslaget som kommer opp i helgen, er fra Norges Fotballforbund. Idrettens storebror vil ganske enkelt fjerne idrettskretsene fra idrettstinget, som i stedet skal bestå av det NFF benevner som «eierne» av NIF - særforbundene. Forslaget vil naturligvis falle mot noen stemmer, men dette er da også bare ment som en protest mot en struktur mange ser på som helt meningsløs. At idrettskretser og særforbund kommer til idrettstinget med 75 stemmer hver, blokkerer enhver form for utvikling.

Det er når vi kommer inn på fordelingen av pengene, at vi berører sprengstoffet på tinget. I år overfører Kultur- og kirkedepartementet 1,25 milliarder spillemiddelkroner, og av disse går 352 millioner til NIF. Derfra deles de opp i fire forskjellige rammeposter (NIF sentralt og regionalt, særforbund, barn/ungdom og toppidrett). På kretssiden mener man særforbund og toppidrett er prioritert, og nå vil man rette opp noe av denne skjevheten. Skal deres grunnstøtte opp, må andre ned - og da inviteres det til kamp med særforbundene.

For dårlige forutsetninger for å lykkes

Mange føler at de ikke har gode nok rammebetingelser. I det store Mosjons- og bedriftsidrettsforbundet er frustrasjonen over NIFs prioriteringer så stor at man truer med å trekke ut sine 370.000 medlemmer (174.000 aktive). I første omgang skal man undersøke konsekvensene av et slik vedtak. Det er ikke sikkert de blir så store.

NIF kan trolig leve med at denne gruppen forsvinner ut. Barn og unge er og blir hovedprioritet for landets største frivillige organisasjon. Verre er det hvis særforbundene som aktiviserer nettopp barn og unge, truer med å trekke seg ut. Det har de ikke gjort ennå, men frustrasjonen begynner å bli temmelig stor i enkelte leirer. Man er lei den stadige kranglingen og knivingen med kretsene, som man mener bryr seg for mye med aktiviteten som foregår i den såkalte særforbundslinjen.

Størst frustrasjon er det i Fotballforbundet, og generalsekretær Karen Espelund hisset opp kretsene ytterligere et hakk da hun forleden begrunnet forslaget om å fjerne kretsene fra idrettstinget med at disse utelukkende skal være et serviceledd som skal legge til rette for at særkretsene kan drive sin aktivitet.

KKD må ta hensyn til de store

Fotballforbundet vil aldri finne på å trekke seg ut av NIF alene, men hvis fire-fem av de store gikk til et slik skritt, ville ikke noen kunne stoppe dem. Kulturdepartementet kunne kanskje forsøke, men ville neppe truet med å holde tilbake spillemidler til anlegg og drift. Til det aktiviserer de største forbundene altfor mange barn.

Det er ingen konkrete forslag om noe slik, men muligheten nevnes uformelt. Samtidig er det slik at mange ser fordelen ved å holde norsk idrett samlet. Av den grunn er det helt avgjørende at man snart kommer frem til rolleavklaringer slik at kretser (etter hvert regioner), små og store særforbund kan samle seg om det som er viktigst: Å få flest mulig unger til å trives så godt med idretten at de holder på i flere år enn i dag.

Les mer om idrettstinget på www.sportsanalyse.com

Tidligere kommentarer fra Dag Vidar Hanstad finer du her.

Personvernpolicy