Kjærlighetssyk albatross på gale breddegrader

En albatross har brukt førti år på å prøve å skaffe seg en make. Bare synd at den leter på helt feil sted.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Svartbrynalbatrosser er den vanligste albatrossarten. Likevel står de i fare for utrydning på grunn av fiske. (Foto: Wikipedia).Svartbrynalbatrosser er den vanligste albatrossarten. Likevel står de i fare for utrydning på grunn av fiske. (Foto: Wikipedia).

For førti år siden klarte nemlig den kjærlighetssyke albatrossen å rote seg opp til Skottland, omlag 650 mil unna områder hvor det ville vært naturlig å ha seg.

Man antar at den ensomme ungkaren, som forøvrig har fått navnet Albert, havnet i Skottland etter å ha blitt blåst grundig av kurs i Sør-Atlanteren en gang i 1967, skriver BBC. De siste fire tiårene har albatrossen prøvd å sjekke opp langt mindre havsuler på flere små skjær langs kysten av Skottland og Shetland. Men, skal vi tro det vi vet om fuglebiologi, har vel ikke det gått så særlig bra.

Ornitologer tror det er svært liten sjanse for at albatrossen Albert vil finne sin utkårede i det området den holder til.

De siste tre årene har albatrossen, av typen svartbryn, hatt base på klippen Sula Sgeir, midt mellom Hebridene og Shetland. Der er sjansen for napp fra artsfrender så liten at det kan sammenlignes med at Roald Amundsen dro til Sørpolen for å skaffe seg dame. Ikke helt sannsynlig, med andre ord.

Svartbrynalbatrosser kan bli over 70 år gamle, og ornitologer mener at alderen til Albert trolig ligger på rundt 47 år. Dermed må nok dessverre Albert fortsatt belage seg på ungkarstilværelse i Nord-Atlanteren, mens de andre albatrossene styrer og koser seg rundt Argentina og Falklandsøyene.

Personvernpolicy