- Krigsforbryterne må tas

- Krigsforbryterne må tas
- Krigsforbryterne må tas

- Uten å stille krigsforbryterne for retten, vil det aldri bli ro, sier bosnieren Enver Djuliman.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krigsforbrytelser
Bildet viser levningene av ett av 60 mennesker som ble funnet i den bosniske byen Visoko i juni 2001. Det er ingen bevist sammenheng mellom krigsforbrytelsene begått her, og de to mennene som er siktet i Norge. Foto: Scanpix.

Tirsdag ble nok en norsk statsborger (40) med opprinnelse fra Bosnia-Hercegovina arrestert siktet for krigsforbrytelser. Overgrepene han skal ha begått skjedde for 15 år siden.

Han deler skjebne med en annen mann, også han 40 år gammel, som for to uker siden ble arrestert i Ørsta på Sunnmøre. Han sitter nå i varetekt i påvente av en utleveringssak.


40-åringen er siktet for å ha torturert 12 sivile i juni 1994. I landsbyen Polje i Bihac er det nå blandede meninger om arrestasjonen og siktelsen. Den sist arresterte er mistenkt for flere tilfeller av grove legemsbeskadigelser, ulovlige frihetsberøvelser og voldtekter.

Landet er delt i to

Enver Djuliman er selv bosnier bosatt i Norge. Han jobber for den norske Helsingsforskomiteen, hvor han jobber som undervisningsleder. Han er utdannet jurist og har grunnfag i flerkulturell forståelse fra Universitetet i Oslo. Han har skrevet boken «Den vanskelige forsoningen».


- Folk i Bosnia er delt i to. Det er de som sier at man skal glemme fortiden og bare se fremover. På den andre siden er det de som mener man må ta et oppgjør med fortiden, før man kan gå videre, sier Djuliman til ABC Nyheter.


Selv er juristen overbevist om at alle som har begått krigsforbrytelser i Bosnia og på Balkan under 90-tallets grusomheter må stilles til ansvar.
- Uten et oppgjør vil man aldri kunne få en forsoning. Uten forsoning, så risikerer man alltid at hatet blusser opp igjen, og da kan man få den samme historien på nytt, sier han.

Fire trinn må til

- Slik jeg ser det er man helt nødt til å forfølge alle som begikk kriminelle handlinger under krigen i Bosnia, sier Djuliman og forklarer at det er minst fire steg som må til for å få en forsoning.
1. For det første må man erkjenne forbrytelsen, enten den er begått av våre egne eller av fienden.
2. Steg to er å ta et juridisk oppgjør med krigsforbrytelsene. Her må man fordele skyld mellom partene. Det er viktig at man får luftrasjon, altså at ikke bare de som utførte de kriminelle handlingene stilles til ansvar, men også de som la til rette for at dette var mulig. Det er mange som har forberedt grunnen før et folkemord kan skje. Hatet begynner i biblioteker, skoleklasser og i mediene. Det var dette som skjedde etter andre verdenskrig. På Balkan har man ikke fått dette til.
3. Et tredje punkt er at ofrene må få et bedre liv, gjerne gjennom en økonomisk erstatning som gjør det mulig for dem å starte på nytt, men uten de to første punktene så er dette ingen vits.
4. Det siste punktet er å arbeide målbevisst for å bygge opp tillit mellom gruppene. Hvis man får en slik tillit så er det fortsatt håp, mener juristen.

Frykter fortiden

- Det er mange som frykter et skikkelig oppgjør med fortiden, også her i Norge, sier Djuliman.
Det finnes ingen god oversikt over hvor mange krigsforbrytere fra krigen på Balkan som befinner seg i Norge, men siden sommeren 2006 har altså minst tre personer blitt pågrepet.

- I Bosnia er reaksjonene på dette oppgjøret litt både óg. Folket er fortsatt delt. Generelt forventes det at de som har gjort noe galt skal bli dømt, men folk lever sitt eget liv og er mer bekymret for hvordan de skal klare seg, enn for hvordan et krigsoppgjør gjennomføres, sier han.

Fremtiden avhenger av et oppgjør

Hovedspørsmålet er ifølge Djuliman hvilket grunnlag en bosnisk fremtid skal bygges på. En billig eller en solid, tuftet på viktige prinsipper.


- Hva slags fremtid vil det bli uten et skikkelig oppgjør? Et viktig grep for å få dette til er at det er nasjonene selv som har overtatt ansvaret for påtalen. Haag blir for langt unna og det er lett å benekte noe som har skjedd, og gjøre narr av innrømmelsene. Men når det kommer nært innpå, så må flere akseptere at det har skjedd overgrep, sier Djuliman.

Les også:

Nordmann arrestert for krigsforbrytelser

Anklage om massedrap foreldet

Storberget: - Ingen foreldelsesfrist i ny lov

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus