Michael Bublé: «Call me irresponsible» (Warner Bros./Warner)

Forførende fremfører

Når man lager et rent coveralbum, er det en hårfin grense mellom superkul tribute - og cheesy tull. Denne skiva her har litt av alt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Michael Bublé, Paul Anka, Jamie Cullum - alle har de gjort kule versjoner av enda kulere låter. Og de blir som oftest elsket eller hatet - jeg for min del elsker som oftest - spesielt Paul Ankas überkule album «Rock Swings», hvor han har swinget opp versjoner a kontemporære pop og rockelåter, som Lionel Richies «Hello», Oasis «Wonderwall» og ikke minst Michael Jacksons «Wanna be Startin' somthin».

Det er klart at Michael Bublé aldri kan eller vil nå opp i samme kategori som Paul Anka, men noen av låtene på skiva er helt klart fine versjoner som ikke setter låtene i dårlig lys.

Anka gjorde også en versjon av Eric Claptons «Tears in Heaven». Den er rett og slett nydelig. Buble's versjon av samme manns «Wonderful Tonight» - en duett med portugisiske Ivan Lins når ikke opp overhodet, men det er likevel noe med det at en god sang ER en god sang, nesten uansett hva man gjør med den. Du er hva du spiser, liksom - og gjør man en dårlig cover på en nydelig låt ender coveren fortsatt opp som midt på treet. Mener jeg, da.

«Me & Mrs Jones», for eksempel - Billy Pauls klassiske sang som i sin tid satte standaren for hvor fin en låt om planlagt utroskap kunne være - er til tross for åpenbar cheesynes - veldig, veldig kul. Det er laget utallige versjoner av denne låta, selv hiphop artist Coolio gjorde en versjon du absolutt burde sjekke ut - under tittelen; «A thing goin' on». Bublés versjon er veldig ren i forhold til mange andre jeg har hørt, du kan på mange måter si at den er litt som lettbrus, i forhold til originalen - men mange fortrekker jo det.

Elvis er kanskje verdens mest parodierte mann, og han slipper ikke unna Bublé han heller. Versjonen av «Always on my Mind» er faktisk ganske vakker i all sin ro og nærmest påtatte melankoli. Han er forførende når han synger, og det funker på et vis, selv om alt inni meg sier at denne låta skal høres annerledes ut. Jeg liker strykerne, og hvis man lukker øynene er det lett å føle at man er i ferd med å se en uhyre dramatisk film.

Den 31-årige kanadieren Bublé har gitt ut 11 album på under ti år og covret de fleste av sine favorittlåter og artister. Elsket og hatet - i hovedsak hatet, kanskje - av musikkvitere og kredfolk. Men elsket av folket.

Jeg kan ikke unngå å tenke at han faktisk har en nydelig stemme. Og gjør fine arrangementer av store låter. Også kan man gå noen år tilbake i tid og se på Elvis, Sinatra og resten av de største store i samme stemmesjanger. De skrev ikke hitene sine selv. De fremførte. Og det er akkurat det Bublé gjør. Og man må kanskje ta av seg hatten for en mann som i disse tider kan bli verdenskjent for å fremføre. Kanskje.

Karakter: 5/10

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus