Sinna på nettet

Nordmenn er sinna på nettet, heldigvis mer enn det som gjenspeiles i den fysiske verden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Henrik Lunde
Jobber til daglig som informasjonsleder i Antirasistisk Senter. Har fast spalte hos ABC Nyheter.

Engasjerte mennesker er bra. De sinteste er ofte de mest engasjerte, og dette gjelder ikke minst på nettet. Vi har i dag 60 nettsteder som er mot innvandring. De varierer fra de som er lett urolige over islamister til militante Hitler-beundrende nynazister.

Slike nettsteder har økt de siste årene, men denne utviklingen gjenspeiles ikke i den fysiske verden. Norsk høyreekstremisme har aldri vært svakere.

Engasjementet i rasisme og innvandrersaker er imidlertid like sterkt. Blogger og diskusjoner popper opp, og man kan få inntrykk av et land fullt av rasende rasister. Undergangen er nær for folk, land, kultur og religion hvis ikke «noe» gjøres, nå!

De sinte er sjelden i stand til å konkretisere hva man skal gjøre, men sinna er man. Det er jo interessant nok i seg selv, men det får bli en annen Luke.

En stor holdningsundersøkelse utført av IMDI ble offentliggjort 2. mai. Den viser at vi har langt igjen, men også at rasende nettskrivere ikke er representative for folk flest.

Hele undersøkelsen finner du på www.imdi.no, og det er en stor undersøkelse med mange svar. Halvparten vil ikke slippe inn flere innvandrere i Norge, og det viser at det er et betydelig misforhold mellom vårt desperate behov for arbeidskraft og mavefølelsen.

Virkelighetskontakten er også noe laber, da vi faktisk ikke kan mure igjen grensene i en stadig mer sammenvevd verden.

Slippe inn er en ting, men hvordan går det inne i det norske samfunnet?

Et vesentlig moment i holdningsundersøkelser er om de spurte vet hva de snakker om eller om det kun er magefølelsen som måles. Det bor nesten 400.000 personer med minoritetsbakgrunn i Norge, og det skal godt gjøres å gi et klart svar på spørsmål som «I det store og det hele, hvordan synes du integrering av innvandrer i det norske samfunnet fungerer?»

Hva betyr det, og hvem i all verden kan si noe entydig om livet og integrasjonen til fire hundre tusen mennesker?

37 prosent synes det går ganske dårlig. Her er det nok en måling av følelser mer enn kunnskap, og det er interessant nok at så mange har en følelse av at det ikke går så bra.

Undersøkelsen viste videre at de fleste erkjenner at rasisme er et problem, men et flertall mener rasismen ikke har økt og heller ikke vil øke. Med all respekt - dette vet ingen noe om og spørsmålet er helt umulig. Men det er et sunnhetstegn at så mange erkjenner et problems eksistens. Det er et viktig førsteskritt til å gjøre noe med det.

Ikke overraskende er skepsisen til muslimer stor; 60 prosent mener vi må begrense muslimer i Norge, mens hele 40 prosent mener de selv har gode kunnskaper om Islam. Virkelig? Jeg skulle gjerne sett 20 spørsmål om Islam og svarene på det...

Terror i utlandet er en sentral faktor i holdningspåvirkning, men det er også koblingen mellom religion og handlinger som vi gjør i hverdagen, og særlig i forhold til kriminalitet.

For et par uker siden kom en annen holdningsundersøkelse som viste at halvparten av norske menn mener kvinner selv har skylden for voldtekt hvis de flørter, drikker eller har korte skjørt. Den førte til usedvanlig lite debatt, men indikerer at de 5.000 voldtekente som det anslås at begås i Norge årlig ikke kun er et «muschlim-problem» for å si det forsiktig.

Men det illustrerer godt følelses-dimensjonen - det er ekkelt og vanskelig å tenke på at det er oss norske menn som er problemet, og mye mer behagelig å peke på noen andre, og da aller best å peke på de som allerede er mislikt.

Aller lettest er det å gjøre det anonymt på nettet, og hadde de anklagende fingrene holdt seg på tastaturet ville det kanskje ikke vært noe problem, men når holdninger omsettes til konkrete, diskriminerende handlinger i samfunnet - da blir det et problem for de 400.000 med minoritetsbakgrunn og et problem for resten av samfunnet også.

Vi må ta konsekvensene av det vi erkjenner og gidde å omsette erkjennelsen i handling.

Illustrasjonsfoto forside: Scanpix

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus