Ikke bare fra øverste hylle

Prince soler seg i glansen av Joni Mitchell, og akkurat det er vel verdt å få med seg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hyllestplater gir som regel ikke den helt store lytteropplevelsen. Først og fremst er plater som dette til for den som hylles og artistene som får anledning til å sette pris på kollegaen. Litt som Facebook, «se hvor kule venner jeg har!»

Joni Mitchell har kule venner, det skulle bare mangle. Allerede som «scenester» i seksti- og syttitallets Laurel Canyon var hun beundret av Crosby, Stills, Nash, Young og de andre kokaincowboyene i dalen.

På denne samlingen er det - med unntak av fotformskoprinsen James Taylor og korførstedame Emmylou Harris - noe yngre artister som får sjansen til å sette pris på Mitchell. Et lurt trekk, viser det seg. Den eldre gardes bidrag til plata er begge av den trygge, nesten venstrehåndspregede, sorten.

I den andre enden av skalaen, og det mest tungtveiende argumentet for å kjøpe plata, er Prince sin versjon av «A Case Of You». Men den mest gripende hyllesten jeg har sett av Joni Mitchell er fortsatt Ruth Fischers tolkning av «Woodstock» i «Six Feet Under». Den er av naturlige grunner ikke funnet veien til den første virkelige tribute-plata til Joni Mitchell.

Det meste av materialet som er samlet her virker enten for respektfullt eller ambisiøst til å bevege lytteren i særlig stor grad, om denne ikke nærer et religiøst forhold til den aktuelle artisten. Virkningen «A Tribute To Joni Mitchell» har på den største massen av lyttere, er sannsynligvis et ønske om å høre originalene. Og det er kanskje meningen med denne typen plater?

Karakter: 6 av 10

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus