- Halve sannheter om Estland

Saken har en lang forhistorie der man kan ha forståelse for synspunktene på begge sider av kontroversene mellom nasjonalistiske estlendere og den etniske minoritet av russere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For mange estlendere er Bronsesoldaten en sterk påminnelse om 50 års okkupasjon. Men pro-sovjet-tilhengere og russere viser at de vil ha statuen der den er ved å tenne lys og legge ned blomster. Foto: Risa Mette / Scanpix.For mange estlendere er Bronsesoldaten en sterk påminnelse om 50 års okkupasjon. Men pro-sovjet-tilhengere og russere viser at de vil ha statuen der den er ved å tenne lys og legge ned blomster. Foto: Risa Mette / Scanpix.

Tekst: Odd Rånå

Det som har kommet fram i media her i Norge er imidlertid bare halve sannheten omkring flyttingen av det sovjetiske krigsminnesmerket Bronsesoldaten, Frigjøreren - et monument laget av estisk kunstner, og med en estisk soldat som modell.

I tillegg til at man har flyttet Monumentet til et foreløpig ukjent sted, har estiske myndigheter fjernet levningene etter et antall russiske soldater (det antas 14) som falt i kampene med nazistene ved befrielsen av Estland under 2. verdenskrig, og som var gravlagt under monumentet.

Tidligere har monumentet vært utsatt for skjending; tilsølt med maling, pålagt krans av piggtråd, hatefulle slogans etc.

Dette oppfattes naturligvis som et grovt hån mot den russiske krigsinnsatsen, og mot etniske russere i Estland, mennesker som dessuten har vært diskriminert siden Estland igjen ble fritt og selvstendig.

På den annen side har estere sett på monumentet som et symbol på lidelsene under Sovjetisk okkupasjonen og Stalins deportasjon av titusener ester. Dette er fullt forståelig, men man må ikke glemme at folket i Russland led i minst like stor rad under Sovjettiden.

Det har ikke manglet på advarsler mot Det estiske Parlaments planer / lovforslag om flytting av monumentet, samt en rekke andre monumenter fra samme tidsperiode rundt om i Estland. Flere har bedt dem betenke seg, blant andre Latvias president Waldus Adamcus.

Har aldri takket for frigjøringen

Av sentral betydning i denne følelsesladede saken er Sovjets krigsinnsats under 2. verdenskrig, hvor Sovjet bidro mer enn noen annen nasjon til Europas frigjøring fra Nazistene. Til tross for dette faktum ser man sjelden eller aldri at Sovjet / Russland får, eller har fått, sin fortjente anerkjennelse for innsatsen. Her kan det også være passende å skyte inn at, så vidt jeg kjenner til, har aldri norske myndigheter offisielt takket Russland for at de befridde Finnmark og sendte nazistene på flukt sydover.

Hendelsene i Tallin kan synes å være timet i forhold til feiringen av den 9. mai, Russlands største høytidsdag, og falle inn i det mønster man i årtier etter årtier har sett av behandling og omtale av russland og russiske forhold i media og generelt, så vel her i Norge som i resten av verden.

Personvernpolicy