Det kaotiske presidentvalget

Det kaotiske presidentvalget
Det kaotiske presidentvalget
Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig som det er skrikende behov for å samle norsk idrett, dukker det opp presidentkandidater rundt ethvert gatehjørne. Landets største frivillige organisasjon fremstår som mer splittet enn på le

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto: Håkon Mosvold Larsen, SCANPIX

Skipresident Sverre Seeberg har lansert Rogalands fylkesordfører Roald Bergsaker som ny president til Norges Idrettsforbund.

Artikkelen er skrevet av Dag Vidar Hanstad.

Hanstad er doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole. Han har tidligere vært sportssjef og kommentator i Nordlandsposten, Fædrelandsvennen og Aftenposten. Hanstad har spilt 150 landskamper i håndball og har vært trener på eliteserienivå. Hanstad driver nettstedet www.sportsanalyse.com


Etter at Karl-Arne Johannessen ble tvunget til å gå av som idrettspresident i mars, har kampen om makten bidratt til å forsterke inntrykket av et forbund som rives og slites i alle retninger: Medlemmer i valgkomiteen jobber aktivt for andre kandidater enn de selv var med å foreslå, andre kaster ut navn som ikke er aktuelle, inngåtte allianser brytes, mens den foreslåtte visepresidenten utfordrer presidenten han har sagt ja til å stå på liste sammen med.

Det hele er i sannhet temmelig kaotisk.

Det mest iøyenfallende er det store antallet av kandidater. Jeg vil anslå mediene har omtalt ti kvinner og menn som har vært foreslått, og minst like mange har ikke fått navnet sitt i avisen selv om de er spurt. Skipresident Sverre Seeberg sa det ganske treffende til Aftenposten tidligere i uken: «Snart er det bare Kongen som ikke er foreslått».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Drittpakker

Alle midler tas i bruk. Karl-Arne Johannessen ble selv gjenstand for den første drittpakken, da han hadde summet seg etter avgangen (og et omfattende kirurgisk inngrep), og antydet at han ville stille til valg da flere særforbund ønsket å lansere han. Det var signalet illojale folk rundt ham trengte for å innvie VG i historien om tilbakedateringen av en e-post og den hemmelige avtalen om å holde forholdet skjult.

Denne uken ble Bjørn Hamre utsatt for noe av det samme, da han ble konfrontert med en episode fra dansegulvet på en klubbfest, samt påstander om noe som skal ha skjedd for 14 år siden. Selv mener han dette er et hevnoppgjør iscenesatt for å strippe han for troverdighet. Det er vanskelig å kjempe mot slike påstander, men det har Hamre valgt å gjøre. Det er ikke sikkert han taper på det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer enn to blokker

Det har vært mye snakk om de to blokkene i norsk idrett. Kampen mellom idrettskretser og særforbund har vært der i hundre år. Disse har 75 representanter hver på idrettstinget, og kan hver på sin kant blokkere forslag om endringer i organisasjonen. Også i valget på president har blokkene ofte stått mot hverandre.

Det nye i år er at man har fått en tredje blokk. Den er ikke så stor, men 15-20 forbund som enten er små eller representerer flere idretter, kan få stor betydning fordi det er usikkert hvilken vei de går. Disse forbundene står i fare for å bli slått sammen, lagt ned, eller få betydelig dårligere rammebetingelser enn de har i dag, hvis forslag fra Idrettsstyret blir vedtatt på Tinget. Disse vil ikke føle noe forpliktelse til å følge de øvrige forbundene, men gir sine stemmer til presidentkandidaten som forsikrer at forslagene fra et utvalg ledet av valgkomiteens presidentkandidat, Tove Paule, legges på is.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I øyeblikket er det nok grunnlag for å anslå at nettopp Paule leder kappløpet fordi hun har støtte fra mange idrettskretser og en del særforbund. Hun har vært mer synlig enn den konstituerte idrettspresidenten Odd-Roar Thorsen, mens Bjørn Hamre har hatt rollen som dark horse. Hva Stig Hvide Smith gjør i feltet, er for meg uklart.

Sverre Seebergs rolle

Så gjenstår det å se hvordan Rogalands fylkesordfører Roald Bergsaker vil endre dette bildet. Han er foreslått av en gruppering der Sverre Seeberg i Skiforbundet står sentralt. Nettopp Seebergs agenda er det litt vanskelig å få tak i. Jeg har skjønt at han ikke vil ha Tove Paule, et syn han skal dele med en del andre representanter for de store forbundene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet for Seeberg – og dermed Bergsaker – er at han tidligere i prosessen har gått inn for andre kandidater. Hvor langt ned på listen måtte han for å peke på fylkesordføreren? Bergsaker fyller noen kriterier som gjør han godt egnet, men kanskje kommer han for sent inn i kampen. Dessuten tror jeg ikke det er et bra utgangspunkt å bli kjørt frem av «de store» under de rådende forhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til uken skal Bergsaker presenteres. Hvor han vil føre NIF, vil bli spennende å høre. Det idrettspolitiske har så langt vært fraværende i mediene, og faren er at det fortsetter slik i de to ukene frem til idrettstinget i Skien.

Les mer om presidentvalget i NIF på www.sportsanalyse.com
Tidligere kommentarer fra Dag Vidar Hanstad finner du her .