Smerten gir bedre alderdom

Ifølge en ny forskningsrapport er det altså mulig at det å lide av migrene kan ha sine fordeler, i alle fall for din egen hjerneaktivitet.

Den provoserende studien har lansert den usannsynlige teorien etter at man fant ut at middelaldrene mennesker som led av migrene hadde bedre kognitive evner og mindre minnetap over en 12-års periode, sammenlignet med andre middelaldrende mennesker.

Umulig å forklare nå

Forskerne kan ikke forklare hvorfor den smertefulle lidelsen migrene kan ha slike positive utfall, men det er mulig at de psykologiske forandringene som hodesmertene medfører kan beskytte hjerneceller på lang sikt.

I tillegg til å by på en fattig trøst for de om lag 450.000 menneskene i Norge som lider av migrene, kan funnene føre til at man finner nye måter å beskytte minnet til aldrende hjerner.

- Dette er en virkelig overraskelse, og det vil stimulere til mye ny forskning, sier Bhupendra Khatri ved senter for nevrologiske lidelser ved Arora St. Luke's Medical Center til Milwaukee Journal Sentinel.

Han hadde trodd at migreneofre ville lide større tap av kognitive evner enn andre, og la til at personer som lider av migrene også oftere har depresjoner, angst, anfall og slag enn personer som ikke har migrene.

Mindre effekt over tid

Samtidig har det ikke blitt gjennomført mye forskning på de langsiktige effektene av migrene på minne og kognitive evner.

Forskningen, som ble publisert i det amerikanske tidsskriftet Neurology, er den første studien som ser på effektene migrene har over en hel livstid.

1448 mennesker, deriblant 204 som har migrene deltok i undersøkelsen, og ble gitt kognitive tester over en tidsperiode på 12 år.

Siden de fleste deltagerne i undersøkelsen var i slutten av 40-årene eller i begynnelsen av 50-årene når de første undersøkelsene ble gjort, var det forventet at både de med og uten migrene ville oppleve en viss forverring av sine kognitive evner.

Men på tester der man skulle huske ord, viste det seg at de som hadde migrene husket litt bedre enn de som ikke hadde lidelsen. Størst var forskjellen for de som hadde migrene med aura, eller forvarsel. I gjennomsnitt husket de ett, til halvannet ord mer enn de som ikke hadde migrene.

I en uavhengig test viste det seg at de som har migrene med aura, som kom inn i studien når de var 50 år gamle eller eldre, hadde en betydelig mindre nedsetting av kognitive evner enn de som ikke har migrene.

- Det har en ganske betydelig effekt, sier assisterende professor Nick Stanek, ved University of Wisonsin-Madison.

Stanek deltok ikke i studien, men har lest den nøye. Han noterer seg at de som har migrene hadde svakere resultater enn gjennomsnittet da studien ble igangsatt.

- De startet med lavere resultater, men når de når 50 har de ikke så dårlige resultater som de uten migrene. Jeg ble overrasket over at nedgangen ikke fortsatte etter 50. Jeg ville spådd at de enten hadde den samme tilbakegangen, eller raskere, enn de som er friske.

Han tror det mest sannsynlige er at det skjer noe på molekylnivået i hjernecellene til folk med migrene, som beskytter minnet deres.

Resultatet overrasket også menneskene bak studien.

- Overraskende

- Folk ble overrasket, men samtidig sa de at dette kunne stemme, sier Amanda Kalaydjian som var ansvarlig for undersøkelsen. Hun er forsker ved National Institute of Mental Health i USA.

Kalaydjian forteller at hun selv, og de andre forskerne har prøvd å forklare resultatene, men at alt de har kommet på så langt bare blir spekulasjoner.

Det er mulig at økt bruk av smertestillende uten aspirin, og ikke reseptlagte smertestillende kan føre til en type beskyttende effekt i hjernen til de med migrener. En annen teori er at livsstilsforandringene de med migrene gjennomfører for å minske smertene, som å sove mer, spise sunt, bruk av avslapningsteknikker og kosttilskudd bidrar til å beskytte hjernefunksjonene.

Medisinene hjelper kanskje

Nok en forklaring er at de reseptlagte medisinene migrenepasienter bruker bidrar til å beskytte hjernen, eller stimulerer til kognitive funksjoner.

- Uansett, så virker det mer sannsynlig at det er noen underliggende biologiske mekanismer som forandringer i blodårene, eller forskjeller i hjernecellene som gir mindre nedgang i kognitiv aktivitet over tid, skriver forskerne.

- Hvis løsningen blir funnet, kan det ha konsekvenser for hvordan man ivaretar minnet til alle mennesker, og ikke bare de med migrene, sier Kalaydjian.