Simply Red: «Stay» (MBN/MBO Group Norge)Stayer
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Min venn Marius mener at dette er en plate man kan polere bilen til en hel dag. Og at det er musikk for folk som ikke tenker så mye. Heismusikk til en heis som hverken skal eller opp eller ned. Jeg er grunnleggende uenig. Og hvis han mot all formodning har rett, skal jeg slutte å gå i trapper.
Jeg skal ikke komme her og påstå at Simply Red er utfordrende eller stor, viktig musikk i verdens bildet. Men JEG liker det, det er oppløftende, ukomplisert og fin musikk. Og skiva «Stay» er intet unntak. Tittellåta er da også den beste, men det er åpenbart lenge siden «Holding Back The Years».
Simply Red er et av bandene som jeg mener har et så gjenkjennelig og «sikkert» sound at det - iallfall ikke i min bok - kan forventes noe nyskapende fra dem. Men det er greit, jeg liker innimellom å vite hva jeg går til. Det er nemlig akkurat det du gjør med denne platen. Du har hørt det meste før. På en eller annen måte - men det er jo gutta i Simply Red eksperter på også, da - å «låne» store deler av låter/harmonier fra andre låter og lage en helt ny tekst oppå. Den gamle låta «Sunrise» er et kremeksempel på dette - de har rett og slett bøffet Hall&Oates «I Can't Go For That» - og laget ny tekst. Jeg mistenker at en god bit av den egentlig veldig fine låta «Stay» kommer fra en Ricky Martin låt, men det har (heldigvis) ikke lyktes meg å finne ut hvilken. (Hvis du vet det, hadde jeg satt enormt stor pris på om du tok kontakt...)
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Den litt underlige «Death of The Cool» minner meg musikalsk sett om en veldig kul svensk undergrunnsartist ved navn Moneymark - og har en utrolig corny tekst - men det er noe med den, som med resten av albumet - nemlig at det er fløyel og finkjemmet det øyeblikket man bare hører etter med et halvt øre.
Så det er en litt kjedelig skive. Eller - et litt kjedelig band, om du vil. Men må alt være så forbanna utfordrende hele tiden? Er det ikke herlig forfriskende med popmusikk som kan spinne behagelig rundt i bakgrunnen? Jeg liker det, men jeg ser dessverre Simply Reds begrensning som musikalsk revulosjonære. Likevel er «Stay» en plate du ikke trenger å skamme deg over å kjøpe - selv om den ikke når helt opp til mine personlige favorittalbum «Stars» eller «Fairground».
Dette er topp bakgrunnsmusikk. Simply Red gir meg den samme gode magefølelsen som første gang jeg hørte dem på slutten av 80-tallet.
Men det er klart, dette er nok ikke et stort album i verdenshistorien, til tross for at jeg er glad for at det finnes i min cd-hylle.
