Joanna Newsom - «Joanna Newsom & The Ys Street Band EP» (Drag City/VME)Eventyrlig!
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Joanna Newsoms første plate var en flott samling av søte små folkpoplåter, stort sett fremført av henne alene - en nydelig liten dame med en rar liten stemme og et digert beist av en harpe.
To år senere kom «Ys», kanskje den mest spesielle plata jeg har vært borti: Fem spor, 55 minutter, strykerarrangementer av en annen verden og fullstendig fravær av vers/refreng-struktur. Et fantastisk album plassert i den hittil ukjente trerikesgrensen mellom pop, folk og klassisk.
Men hvordan skal man turnere med to så forskjellige plater? Jo, med The Ys Street Band, så klart: et lite ensemble med bl.a. perkusjon, gitar, banjo, tambura, fiolin, sag (!) og trekkspill, varierende med besetningen den aktuelle kvelden. Det låter fyldig nok til å gjenspeile «Ys'» gigantiske arrangementer, og enkelt nok til å piffe opp låtene fra «The Milk-Eyed Mender» uten å kvele dem. Dette ble demonstrert til fulle på lørdagens magiske konsert på Rockefeller, og The Ys Street Band kan nå også høres på plate. Nærmere bestemt deres nye, selvtitulerte EP. På den får vi servert «Cosmia» fra «Ys», «Clam, Crab, Cockle, Cowrie» fra «The Milk-Eyed Mender» og splitter nye «Colleen». Sistnevnte er alene verdt pengene.
«Colleen» legger seg fint midt mellom de to albumene. Det er en nesten sju minutter lang stomp, en ekte episk middelaldervise om en mystisk kvinne som en dag flyter i land på en strand uten å huske hvem hun er eller hvor hun kommer fra. Joanna forteller historien med innlevelse, overbevisning og hauger av sjarm, og gjør at man bare må lytte. Når hun i de fengende mellomspillene i tillegg bryter ut i kokette små hvin, er det bare å flire salig: Forelskelsen er et faktum.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Clam, Crab, Cockle, Cowrie» er min ubestridte favoritt fra førstealbumet. Dette er en av de få låtene som nesten får underleppa mi til å skjelve, en skjør liten kjærlighetssang som er både underfundig og utrolig vakker. Joannas tekster er alltid snodige og fascinerende, og denne byr på linjer som «And some machines are dropped from great heights lovingly» og «Your skin is something that I stir into my tea». Teksten er imidlertid bare en bonus - melodien er fantastisk og Joannas litt teatralske sang er så full av sjel at det kun er overflatehinnen som hindrer glasset fra å renne over. På EPen framføres den nærmest som en duett med Neal Morgan, og dette gir sangen mer dybde og hever den om mulig et hakk.
Artikkelen fortsetter under annonsenVersjonen av «Cosmia» som The Ys Street Band fremfører her, byr på noen instrumentale krumspring som ikke finnes i albumversjonen. Nesten dobbelt så lang er den også, men så er jo «Cosmia» det korteste stykket på «Ys», med beskjedne sju minutter... Dette er sporet som best demonstrerer ferdighetene i bandet Joanna bruker live. Det er tydelig at de kommuniserer underveis og skaper en imponerende dynamikk og variasjon med en besetning som er nesten like sparsom som den er uortodoks. «Cosmia» er en fin låt på «Ys», her er den et par hakk mer drømmende og svevende, og minst like bra.
Det finnes egentlig ingen grunn til ikke å kjøpe denne EPen. For en femtilapp får du 24 minutter musikk, som jo er gangbar spilletid for et helt album i noen sjangre. I tillegg er coveret veldig fint, og så har du jo det faktum at musikken er fantastisk. Fans av Joanna vil elske «Colleen» og de nye versjonene, og de som aldri har hørt henne før vil få en eksemplarisk introduksjon til hennes unike, eventyrlige verden. Løp og kjøp!
