Insense: «The Silent Epidemic» (Black Balloon/Tuba)Knuser stein
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Insense spiller en form for teknisk metalcore, der ultrabrutale partier og roligere segmenter går hånd i hånd. Musikerne opererer på et høyt teknisk nivå, noe enkelte av komposisjonene bærer preg av. Band det kan være naturlig å nevne i samme setning som Insense, er Meshuggah, galningene i Strapping Young Lad og Slipknot. Insense har uansett funnet sin egen greie og tjener stort på å tilsette musikken en god porsjon melodi. Selv om en del materialet på The Silent Epidemic trenger noen runder før bitene begynner å falle på plass.
Gründeren Tommy Hjelm (gitar og vokal) har nok en gang stått for produksjonen, men har denne gangen fått hjelp av den anerkjente svensken Daniel Bergstrand (Meshuggah, In Flames, El Caco m.fl.) med miksingen. Lyden er rett i trynet, men er skrudd for å fremheve dynamikken i den til tider komplekse musikken. Alle instrumentene er gitt tilstrekkelig plass, noe som fremhever brutaliteten og forhindrer et grøtete lydbilde.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Welcome Whore» fører tankene litt i Pantera-retning, med seig riffing og Anselmo-vokal fra Tommy. Halvveis inn i låta kommer et herlig melodiøst parti og bryter opp på en glimrende måte. «Deeper Nail» minner meg faktisk om selskapsbrødrene i El Caco, hvilket alltid menes som et kompliment.
«The Erosion Of Oslo» er nesten ren deathmetal, men også her flettes det inn melodiøse oaser som fungerer bra. Etter et par mindre interessante spor trøkkes det til skikkelig igjen på «The Worst Is Yet To Come». Dette er en av mine favoritter, og er ikke så langt unna det Slipknot holder på med. Som på resten av platen er Truls Haugen (også Circus Maximus) helt enorm på trommene, og gitarspillet er også gnistrende på dette kuttet. Påfølgende 175.000» er også en skikkelig røkare med bra tempo og mye aggresjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Tittelkuttet begynner med akustisk gitar, men snart tar blytunge gitarer over og det bygger seg gradvis opp til thrashnivå med innslag av blastbeats. Låta er svært så tøff den, men jeg synes Mr. Hjelm sliter litt for mye med den rene vokalen sin her. «The Pendulum Knife» er en riffsterk låt av god kvalitet, mens avsluttende «Time Wounds All Heals» blir litt for langdryg med sine nesten syv minutter. Det er imidlertid noen interessante partier også her, særlig Haugens rytmiske bidrag faller i smak.
Insense har gitt ut en god plate som jeg er overbevist om vil ta dem til neste nivå i karrieren. De har imidlertid mer inne og man trenger ikke akkurat å være Nostradamus for å spå at det neste gang kan smelle for alvor. Inntil da, kos dere med «The Silent Epidemic».
