Meny

Du kan løse krimgåter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kaja Andrine Hultgren begynte med å lese Nancy Drew da hun var liten. Nå er hun litteraturviter og spesialisert på krim. I gode krimhistorier skal du kunne løse gåten, mener hun.
Krimanbefalinger

Kaja Andrine Hultgren synes det er vanskelig å foreslå bare fem bøker, men disse slipper gjennom nåløyet:

 

John Dickson Carr Sort Messe (1941)

Agatha Christie Styles-mysteriet (1920)

P.D. James Arvesynd (1994)

Val McDermid Retterstedet (1999)

Arnaldur Indridason Myren (2003)

 

Litteraturviteren Kaja Andrine Hultgren sier det skal være mulig for leseren å løse gåten. FOTO: Irene PedersenLitteraturviteren Kaja Andrine Hultgren sier det skal være mulig for leseren å løse gåten. FOTO: Irene Pedersen

Begrepet «påskekrim» er et særnorsk fenomen og stammer antakeligvis fra en svært vellykket, om ikke spekulativ, markesføring fra Gyldendal i forbindelse med lanseringen av kriminalboka «Bergenstoget plyndret i natt!».

- Boken ble lansert lørdag før palmesøndag i 1923 med store overskrifter på avisenes førstesider, som om det skulle vært en nyhetsoverskrift. Kun hvis man leste det som sto med liten skrift kunne man se at det var en forlagsannonse, forteller litteraturviter Kaja Andrine Hultgren.

- Avisene fikk flere fortvilte henvendelser fra mennesker som hadde venner og familie som hadde reist med toget. Boken ble fort utsolgt og en ny sesong for krim ble resultatet. Forfatteren av boken, Jonatan Jerv, er et fellespsevdonym for Nordahl Grieg og forlagskonsulent og oversetter Nils Lie.

Nancy Drew har inspirert mang en ung frøken detektiv. Illustrasjon fra Damm.Nancy Drew har inspirert mang en ung frøken detektiv. Illustrasjon fra Damm.

Fascinert av Nancy Drew

Som så mange var Kaja Andrine Hultgrens første introduksjon til detektivhistorienes verden bøkene om Frøken Detektiv og Bobsey-barna.

- Det var nok spesielt den kule Nancy Drew som førte til fascinasjonen for detektiver og mysterier. Som tenåring leste jeg alt av Agatha Christie, Maria Lang og Sjöwall og Wahlö.

Etter hvert slukte hun alt hun kom over av krim og da hun skulle skrive masteroppgave i litteratur falt det naturlig å velge en genre som hun følte at hun hadde vokst opp med og som har gitt henne så mye leserglede.

- Jo mer teori om krim jeg leste jo mer fascinert ble jeg, og jeg forsto at krim er en krevende og utfordrende genre for en forfatter, sier hun.

I påsken skal hun selvsagt selv kose seg med påskekrim.

- Jeg gleder meg til å kaste meg over Stieg Larsson Jenta som lekte med ilden denne påsken. Menn som hater kvinner imponerte meg, Stieg Larsson hadde utvilsomt et stort talent som kriminalforfatter.

Hva er god krim?

Litteraturviteren synes det er vanskelig å svare på hva som er likhetstrekk for god krim, men noen generelle kjennetegn mener hun at det er.

- Først og fremst at formelen forbrytelse - etterforskning - oppklaring ikke brytes. Det skal ikke introduseres en morder på slutten av fortellingen som leseren ikke kjenner som karakter fra før, og det bør ikke være tvil om skyldspørsmålet. I nyere krim ser man at motivet for mordet er mer enn ren økonomisk vinning, og leseren bør få forståelsen av hvorfor mordet eller mordene skjer, ikke kun hvem og hvordan. Jeg tror også det er viktig for leseren at protagonisten/detektiven er mulig å identifisere seg med.

Hun tror at grunnen til at genren er så populær kan forklares ut i fra at vi lever i et forholdsvis trygt og forutsigbart samfunn, der krimbøker gir oss muligheten til å komme nært på det morbide og skrekkelige innenfor trygge rammer.

- Vi vet at det går bra til slutt. Man skal heller ikke undervurdere hevnmotivet, morderen blir tatt og får sin straff, rettferdigheten vinner i kriminallitteraturens verden. Videre har vi det litteraturprofessor Hans H. Skei har kalt "Fascinasjonen ved den leselige teksten", krim er forståelig og som regel forholdsvis lettlest.

Karin Fossum er antageligvis den dyktigste i Norge på analytisk politikrim. Scan-Foto: Cornelius PoppeKarin Fossum er antageligvis den dyktigste i Norge på analytisk politikrim. Scan-Foto: Cornelius Poppe

God sosialdemokratisk krim

Hultgren forteller at det er hensiktsmessig å dele inn i tre tradisjoner når man snakker om kriminallitteratur: den hardkokte amerikanske, den engelsk analytiske og den nordiske, som også blir kalt den sosialdemokratiske.

- Den sosialdemokratiske krimmen anvender genren til å sette fokus på sosiale skjevheter og problemer. Generelt kan vi si at den nordiske krimmen er en blanding av de to andre tradisjonene. I nyere krim glir tradisjonene over i hverandre, sier Hultgren og nevner Jo Nesbøs Harry Hole som eksempel.

- Han er skapt i forlengelsen av den hardkokte amerikanske helten, men fortellingene har analytiske elementer og tematikk som tradisjonelt ikke har vært vanlig i hardkokt krim. Hvis vi ser på Unni Lindells Cato Isaksen ser vi at politimannen har det vi kan kalle "myke" verdier. Analytisk politikrim er et eksempel på hvordan tradisjonene blandes og skaper fornyelse uten å bryte rammeverket eller formelen. Karin Fossum er antageligvis den dyktigste på dette i Norge.

Kaja Andrine Hultgren mener at norsk kriminallitteratur en god stund har vært helt i front, tett fulgt, og kanskje til og med forbigått, av svensk.
- Kan hende noen blir sinte på meg nå, smiler hun.

Utradisjonelle kvinner

Hultgren mener at det i nyere krim er lite forskjell på oppbygging av plot og valg av tematikk hos kvinnelige og mannlige krimforfattere.

- Kvinnene kan nok sies å ha vært først ute med å introdusere heltene og heltinnenes intimsfære som en del av tematikken, men mennene har fulgt opp, sier hun.

- De utradisjonelle kvinnelige detektivene har blitt introdusert av kvinnene, da tenker jeg spesielt på Kim Småges Anne-Kin Halvorsen, Anne Holts Hanne Wilhelmsen og Kjersti Scheens Margaret Moss.

Hun sier at det ser ut til at mens kvinnelig krimforfattere like gjerne velger mannlige hovedpersoner, velger menn oftere mannlige etterforskere.

- Tre mannlige norske krimforfattere har kvinner som protagonister, Tor Edwin Dahl har presten Pernille Linde, Idar Lind har skrevet om politibetjent Telma B.S.Hansen og Jan Sverre Syvertsen har politietterforskeren Lisa Lunde. Det ville vært spennende å se flere menn velge kvinnelige etterforskere. Selv gleder jeg meg til å se hvordan Lisa Lunde som karakter utvikler seg.

Du kan løse gåten

Hultgren sier at en god kriminalfortelling bør gi leseren like mye informasjon som etterforskeren, slik skal det være mulig for leseren å løse gåten.

- Som en kuriositet kan jeg nevne at S.S. Van Dine, (alias Willard Huntington Wright) som skrev den berømte introduksjonen til The World's Greatest Detective Stories (1928), samme år publiserte "Twenty rules for writing detective stories". Regel nummer en er "The reader must have equal opportunity with the detective for solving the mystery. All clues must be plainly stated and described."

Det skal altså være mulig å dedusere seg frem til løsningen.

- Men vi ser at en del fiktive detektiver ser ut til å ha nærmest "overnaturlige" deduktive evner, og i enkelte tilfeller at ledetråder ikke blir avslørt for leseren før detektiven har løsningen. I nyere krim ser man også at leseren faktisk får mer informasjon enn etterforskeren, gjennom karakterbeskrivelser og oppbygging av persongalleri.

Muligheten for leseren til å løse gåten kan være en av grunnene til at sjangeren er så populær.

- De fleste av oss liker gåter og finner det tilfredsstillende når gåtene løses. Jeg vil også hevde at kriminallitteraturens evne til å fornye seg gjør at den holder seg som mestselgende genre, avslutter Kaja Andrine Hultgren.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus