Meny

Norsk språk bak eldgammelt indianersagn

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Et gammelt indiansk sagn kan være basert på gammelnorsk, mener den norske amatørforskeren Frode Th. Omdahl.
Mer informasjon

Myron Paine har sitt eget nettsted der han skriver om vandringen over isen fra Grønland til Amerika.

Wikipedia forteller en litt annen historie om Walam Olum . Her kan du lese mer om Lenape-indianerne.

Piktogrammet forteller om et folk som går over Piktogrammet forteller om et folk som går over "stone hard water".

En norsk amatørforsker på det eldre Amerika har vært med på å tyde historien til Lenape-indianere i nordøststatene. Nå viser det seg at indianerspråket kan ha norrøn opprinnelse, og gamle sagn forteller om hvordan noen av deres forfedre migrerte fra Grønland til Amerika.

Arvet interesse

Nordmannen Frode Th. Omdahl ble interessert i norsk emigrasjon til Amerika etter at han arvet en masse papirer og notater etter to grandtanter som hadde drevet med slektsforskning.
- Jeg tok opp tråden og fant fort ut at det var mange i slekten som hadde utvandret både til USA og Australia. I den forbindelse var jeg på biblioteket i Asker for ti - tolv år siden og hørte lokalhistorikeren Berit Sagen Ramsfjeld holde et foredrag om utvandringen til USA.

Sagen Ramsfjeld nevnte også forfatteren Reider T. Sherwin, som skulle ha skrevet en bok hvor det ble hevdet at enkelte indianerstammer i nordøstamerika faktisk snakket gammelnorsk. Omdahl fattet interesse og begynte å lete etter boken, som viste seg å ikke bare være én, men hele åtte bind med samme tittel (The Viking and the Red Man. Old Norse Origin of the Algonquin Language). Over internett kom han i kontakt med en amerikansk forfatter, Myron Paine, som da skrev på en roman med utgangspunkt i blant annet Sherwins arbeider. I denne romanen ble hypotesen om at folk fra Grønland hadde gått over isen til Amerika ble framsatt.
- Mens han skrev på romanen sin, oversatte jeg til norsk og kom med en del korreksjoner, spesielt på det som gjaldt norrøn historie, sier Omdahl.

Norskamerikaneren Reider T. Sherwin fattet interesse for algonkin-språket etter at han hørte et stedsnavn som han mente han gjenkjente fra norske dialekter. På et kart over New England fant han en rekke stedsnavn som betydde tilnærmet det samme på gammelnorsk og algonkin, og begynte å sammenligne språkene. Han dro slutningen at algonkin egentlig var basert på norrønt og at det gamle indiansersagnet Walam Olum var avledet av det norrøne «målan årum» - malte (avbildede) år. At algonkin inneholder gammelnorske ord er altså ikke et nytt funn, men Omdahl og Paine bruker Sherwins bøker for å deschiffrere Walam Olum-sagnet.

Norrøn huskehjelp

Walam Olum ble gjenfortalt gjennom generasjoner før det ble skrevet ned og oversatt til engelsk på 1830-tallet av forskjellige misjonærer og oppdagere.
- De brukte piktogrammer for å huske historien eller sagnet, som var laget på vers, forteller Omdahl til ABC Nyheter. Et bilde til hvert vers hjalp stammenes historiefortellere å huske dem.

Det er disse versene amatørforskerne mener har et norrønt utgangspunkt. Omdahl og Paine mener å ha funnet en sterk korrelasjon mellom ordene i den indianske historien og norrønt ved hjelp av Sherwins ordlister.
- Foreløpig er sju vers publisert, men elleve er «dechiffrert», og resultatet er entydig: Walam Olum og Sherwins arbeider bekrefter hverandre. Og det er essensen i det hele. Noe av det som fortelles i Walam Olum, ble bekreftet av arkeologiske utgravninger som ble foretatt på Grønland åtti år etter at sagnet ble skrevet ned og oversatt til engelsk, sier Omdahl.

To Akomen, to the (west), In the darkness, They walk and walk, all of them.To Akomen, to the (west), In the darkness, They walk and walk, all of them.

Isveien til Amerika

Myron Paines roman The Frozen trail to Merica tar utgangspunkt i både norrøn og indiansk historie. Walam Olum forteller om algonkinernes opphav og at de kom til Amerika over et islagt hav i øst.
- De syv siste versene i kapittel tre av Walam Olum beskriver hvordan det norrøne folket fra Grønland gikk over isen til Amerika, sier Paine til GuardOnline.com.

- Versene beskriver en folkemasse som går vestover til et bedre land, «over det glatte vannet, det steinharde vannet». Denne migrasjonen korresponderer i så fall med «den lille istiden» på denne tiden, mener han.

Omstridt arbeide

Både Sherwins arbeider og Walam Olum er omstridt og omdiskutert, både blant indianere og hvite.
- Det finnes mange historikere blant algonkin-stammene som går god for teoriene og som er helt klare på at de har «vikinger» blant forfedrene sine. Ingen av de vi har snakket med er villige til å gå med på, som Sherwin hevder, at algonkinsk er gammelnorsk, men vedgår at norrønt nok har influert sterkt på språket deres, forteller Omdahl.

- Og det har de nok helt rett i. William Commanda, «skattmester» i en av algonkinstammene i Kanada, var for noen år siden avbildet i magasinet Ancient American med et av stammens kjæreste eier i hendene. Dette var en «skatt» som hadde vært i stammens eie i flere hundre år. Det var en primstav! Da Myron Paine for snart tre år siden besøkte ham, spurte Myron ham hvorfor de ikke hadde fortalt dette før. «Det er ingen som har spurt oss», var svaret.

Håper på utgivelse

I oktober 2005 holdt Paine og Omdahl foredrag på en konferanse for historikere og arkeologer i Michigan om den norrøne innflytelsen i Lenape-indianernes historie. Nå håper Omdahl på å finne et forlag som er villige til å utgi Paines bok i Norge.

- Boka kommer ut denne måneden i USA. Vi arbeider nå med en faktabok om de sporene som finnes etter den norrøne befolkningen på Grønland som forsvant «sporløst» etter nesten 500 års kolonisering der. Sporene er mange, de finnes i tillegg til i språket også i mytologien, i jorda og i blodet, avslutter Frode Th. Omdahl.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus