-Det er snakk om diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) erkjenner problemet i sin uttalelse og påpeker at det faktisk er snakk om indirekte diskriminering å nekte en person som meg to pass. Hensynet til internasjonale konvensjoner, og det Justisdepartementet hevder er prinsipper som ikke kan fravikes, fører likevel til den konklusjon at dette (to pass) ikke er mulig.

Anslagsvis 95 prosent av alle mine reiser over landegrenser finner sted i Europa. For å redusere egne problemer vil jeg, etter denne uttalelsen fra LDO, skifte ut mitt pass med ett der jeg ser ut som kvinne og der det nødvendigvis vil stå M i feltet for kjønn.

Erfaringsmessig går dette helt greit innenfor Schengen/EU.

Jeg har imidlertid de siste måneder også vært i Syria og i Tanzania, ingen av de to land er steder jeg vil ta sjansen på å dra til med pass der passbildet viser en kvinne og der det står M i felt for kjønn. Rikshospitalets erklæring er selvsagt ikke til noen som helst hjelp i slike situasjoner.

De samme problemer vil jeg få mange andre steder, trolig stenges jeg ute fra noe slikt som 80 prosent av verden på grunn av en passpraksis som Justisdepartementet ikke ser seg i stand til å endre.

Det dukker stadig opp pressemeldinger om at transseksuelle har slike problemer.

Blant annet hadde Jerusalem Post relativt nylig en notis om en arrestasjon på grensen til Egypt. Norsk passpraksis er slik at samfunnet på dette området overlater transseksuelle til sin egen skjebne, uten å ta noe ansvar for de spesielle problemer vi står overfor.

Jeg tar LDOs uttalelse til etterretning. Konsekvensen blir, som nevnt over, begrenset reiseliv fremover.

Inge Harstein