Meny

Dødheimsgaard: «Supervillain Outcast» (Moonfog/Tuba)

Når de døde våkner

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dødheimsgaard, eller DHG, har laget en plate det tar lang tid å sette seg inn i. Resultatet er ujevnt, men til tider strålende.

Syv år har gått siden Vicotnik & co slapp «666 International», en utgivelse som fikk mye skryt og oppmerksomhet på grunn av viljen og evnen til å tenke nytt.

Ved å inkorporere elektroniske elementer i komposisjonene fremsto lydbildet som langt mer industrielt enn det som var vanlig i black metal leieren. Den puristiske delen av fansen reagerte som vanlig negativt, men DHG så virkelig ut til å være inne på noe. Sviktende kontinuitet i besetningen har dessverre ødelagt en del for bandet. Blant annet er den høyst respekterte vokalisten Aldrahn ute. De som medvirker på denne skiva gjør uansett bra fra seg.

Som nevnt har bandet tatt seg god tid med «Supervillain Outcast», og det de gjør her er å videreutvikle konseptet fra forrige gang. Måten de bruker elektronikken på denne gangen får meg ikke bare til å tenke på industriell musikk, men en blanding av black metal og electronica. Dette høres sykt ut, men til tider låter det svært så friskt. Basisen er black metal, ingen tvil om det, og materialet er komplisert og trenger betydelig tid for å feste seg. Platen varer i nesten en time, og nettopp her ligger noe av svakheten. Det blir litt for mange langtekkelige partier til at interessen holdes oppe hele veien.

Etter en kort intro dundrer «Vendetta Assassin» i gang og viser at Dødheimsgaard virkelig utøver black metal. Her er det taktskifter, blastbeats og intrikate partier i skjønn forening. Progressivt vil jeg kalle det. På «The Snuff Dreams Are Made Of» kommer elektronikken inn for fullt og gir litt Ministry vibber. Dessverre dras den ut for lenge og repetisjonene på slutten kjeder meg.

Flere av de påfølgende låtene inneholder mange av de samme elementene som er nevnt, uten at de skiller seg ut i nevneverdig grad. «Apocalypticism» derimot, kan med sin repetitive bassgang og oppbygning for øvrig minne en del om Faith No More. En kul låt som viser at Vicotnik har modnet betydelig som komponist og fortsatt er villig til å utforske.
«Ghostforce Soul Constrictor» tar oss tilbake til kjente, brutale landskap. Sammen med «Supervillain Serum", skivas kanskje beste og mest utpregede black metal innslag, viser den at DHG behersker gamle kunster. Thorns er et band jeg tenker på når jeg hører disse låtene.

«21st Century Devil» avslutter skiva på en overbevisende, om enn overraskende måte. Her serverer bandet en fengende sak som nesten er radiomateriale. Jeg digger denne låta, som med relativt enkle virkemidler fester seg i hjernebarken.

«Supervillain Outcast» er en variert skive der noe fungerer svært bra, mens andre ting faller igjennom. Fire korte snutter på rundt minuttet er lagt innimellom og har dessverre en tendens til å virke irriterende fremfor interessante. Dessuten er noen av kuttene her for dvaske og uengasjerende. Det er synd, for på sitt beste er DHG glimrende, og jeg har et lite håp om at noe av materialet kan vokse seg sterkere. På det nåværende tidspunkt er skiva imidlertid bare godkjent.

Karakter: 6 av 10

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus