Warren Zevon - «Excitable Boy» / «Stand In The Fire» / «The Envoy» (Rhino/Warner)Excitable Boy? Definitivt!
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mesterverket «Excitable Boy» fra 1978 er en plate fullstendig blottet for gode låter. Alle ni låtene er nemlig av toppklasse. Et perfekt åpningsspor setter stemningen og lytteren på plass med kubjeller og betryggende ord, og før du vet ordet av det har en drøy halvtime og det selvutslettende avslutningssporet passert.
Alt spilt av de ypperste av studiomusikerne i LA og drikkfeldige gjesteartister fra det beste bordet på The Troubadour - samt rytmeseksjonen fra Fleetwood Mac på giganthiten «Werewolves Of London».
Samlet utgjør dette ikke overraskende et album du bør forvente å se i enhver oppegående persons platesamling. At tittelkuttet så sent som forrige helg ble testet på et av hovedstadens utesteder med unison dansing fra ungdommen som resultat, kan bare ses på som nok et bevis for albumets tidløshet.
Liveplata «Stand In The Fire» fra 1981 har et grufullt omslag som alene forklarer hvorfor denne ikke har vært på markedet en stund. Konsertopptaket viser en råere side av Zevon, en side denne lytter nødvendigvis ikke setter like stor pris på som innflytelsen fra Californias milde gullstruper på «Excitable Boy». Likefullt er låtkvaliteten upåklagelig - Zevon var tross alt en svært undervurdert tekstforfatter og melodisnekker. Små tekstlige forandringer som å inkludere James Taylor og Brian De Palma i «Werewolves Of London» gir utgivelsen en status langt fra den nær overflødige mange konsertplater har en tendens for å ha. En bra plate, men ikke veldig bra til å være Warren Zevon. Så var han også klinkende edru på denne turnéen.
Så skjer det noe. Året er 1982 og syntheziseren gjør sitt inntog i Los Angeles kokainbelagte studioer. «The Envoy» preges ikke så rent lite av dette, og det skulle gå 25 år før plata ble gitt ut på compact disc (i utgaven du leser om nå).
Gjesteartistene denne gangen er enda flere og kjente enn på «Excitable Boy», men sliter med å overdøve kompet fra oppsettet som brukes på Stena Line nå om dagen. Låtskriverteften til Zevon lar seg derimot ikke temme av noe, noe «The Hula Hula Boys», «Never Too Late For Love» og spesielt «Let Nothing Come Between You» er glitrende eksempler på. Sylskarp, smart og kynisk popmusikk bare Randy Newman er smart og kynisk nok til å kunne gjenta.
Platene kommer med fyldige coverhefter fylt av glitrende linernotes og tekster til alle låtene. Albumene er merkbart remastret til det bedre og til sammen tolv bonusspor ser dagens lys for første gang. Hvorfor den moralske debuten, egentlig andreskiva, «Warren Zevon» (1976) ikke er inkludert i oppussingsarbeidet og om denne får samme behandling senere, får vi kanskje svar på i mai da eks-konas bok om Warren Zevon kommer i salg.
