Macy Gray - «Big» (Polydor/Universal)Stort lite

Artikkelen fortsetter under annonsen

Macy Gray høres fortsatt ut som en hes, halvblasert sutrekopp, men hun har fått bedre produsenter. Mye bedre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I coveret til skiva «Big» takker Macy Grey den store kjærligheten og de store hjertene som gjør henne gal og lykkelig og inspirerte henne til å kalle platen «Big». Jeg lurer på om det var en grunn til at hun måtte forklare det.

«Big» er ikke gigantisk, men for deg som liker litt «blå» soul er det utvilsomt en skive du kommer til å glede deg over. Og med så varierte gjesteartister som Natalie Cole («Finally Make Me Happy») Fergie («Glad You're Here») og will.i.am («Treat Me Like Your Money»), er det klart at hun klarer å etterlate et variert og fint inntrykk.

Spesielt godt liker jeg «Treat Me Like Your Money» som både er popaktig, hiphop-inspirert, åttitalspreget og tar sampling til et helt nytt nivå. Både låtene «You Spin Me Round» av Dead or Alive, og Run DMC sin «It's Like That» er mektig representert; faktisk gjør både Macy og will.i.am sine egne tolkninger og det hele er «blandet» inn i hovedlåta. Det kan høres ut som en slags medley, men samtidig er det en opptempo, kul og fengende låt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fergies bidrag i «Finally Make Me Happy» er derimot pompøst og voldsomt, det er vokaljokkeri Mariah Carey verdig, samtidig som låta rett og slett er drittkjedelig. Derimot er «Ghetto Love», med en relativt lang sample av «It's A Mans World» i introen, et friskt pust. Litt korny er det riktignok med koret som staver ut «Ghetto», men jeg er overbevist om at det er et bevisst valg fra produsentens side, som en slags brytning i beaten, og med det i tankene funker det absolutt. «Okay» er en deilig «feelgood» låt, den er veldig funky og bærer den klassiske hese stemmen, som har blitt Macy Grays varemerke, veldig godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel føles det hele veien at det lille ekstra mangler. Den lille klypen salt som kan gjøre den store forskjellen, er fraværende til tross for at mye av materialet er mettende i sitt relativt pompøse utrykk. Det er ingen tvil om at Macy Grey har levd et turbulent liv så langt, og det har gått helt opp og helt ned både privat og jobbmessig. På denne skiva har hun truffet sånn midt på, og jeg regner da med at hun har det «sånn passe ok» privat også.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eller kanskje hun har det fantastisk, noe hun for så vidt nevner i takken til alle som har elsket henne og vist henne kjærlighet. Nød lærer som kjent naken kvinne å spinne, mens påkledde og velfødde kvinner ikke har like stort behov for å tilbringe masse tid foran veven. Selv om det definitivt er noen gode låter på skiva, er «Big» som helhet ikke spesielt imponerende. Man får ikke så veldig mye tilbake, det føles rett og slett litt... mye. Mer enn det føles stort.

Karakter: 5 av 10