Meny

Blood Tsunami: «Thrash Metal» (Candlelight/Tuba)

Thrash!

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er ikke alltid nødvendig å gjøre ting så veldig komplisert. Blood Tsunami spiller - som tittelen på debutalbumet indikerer - thrash metal.

Slayer, Testament, Kreator, Destruction, At The Gates, Blood Tsunami. Ok, Oslobandet er ikke helt der oppe enda, men de tåler faktisk å nevnes i samme åndedrag som disse legendene. Påvirkningen er udiskutabel og som de fleste skjønner, snakker vi om den gamle skolen, en retning nyere band som The Haunted, Darkane og Dew-Scented har ført videre i senere år.

Blood Tsunami ble dannet i 2004 og besetningen består nå av grunnleggeren Pete Evil på gitar og vokal, Dor Amazon på gitar, Bosse på bass og Faust (Bård Eithun, ex Emperor) på trommer. Rytmeseksjonen er bunnsolid, riffingen upåklagelig og Pete har en lett karakteristisk, black metal-aktig måte å skrike på som gjør at Blood Tsunami skiller seg litt ut fra mengden. Gutta har på ingen måte funnet opp noe nytt, men de låter bra og skriver kule låter.

Skivas kanskje beste øyeblikk åpner ballet. «Evil Unleashed» er en real knyttneve midt i trynet der den dundrer av gårde i høyt tempo. Likte du «The Haunted Made Me Do It» med The Haunted bør denne falle i smak. Vi snakker fengende thrash her. «Let Blood Rain» er i samme gata og nesten på samme nivå. Knallåpning, med andre ord.

«Rampage Of Revenge» starter med typiske Slayer-riff mens refrenget har et noe mer moderne preg. Midtveis kommer et gitarparti som er så Slayer at de nesten burde ha vært kreditert. «Infernal Final Carnage» er litt roligere, hvis det ordet kan brukes i denne sammenhengen, og Pete skriker tøft. Refrenget er melodisk og låta skiller seg ut fra de andre.

På «Torn Apart» dukker vibbene fra de to første låtene opp igjen. Variert riffing, melodi og tøff vokal. Blood Tsunami tar så en Metallica. Det vil si en lang instrumental i «Call Of Ktulu»-land. «Godbeater» gir seg ikke før det har gått over ti minutter, noe som bør være nok til å pryle de fleste. God variasjon gjør at interessen holdes oppe hele veien. Avsluttende «Killing Spree» fører meg tilbake til Slayer-traktene og gjør det den skal. Den gir meg nemlig lyst til å spille platen igjen. Og igjen.

Blood Tsunami har ikke gitt ut et verk som vil revolusjonere musikkverdenen. De viser svært tydelig hvor de kommer fra, og noen ganger har de faktisk vært litt vel klåfingrede. Det forandrer uansett ikke at «Thrash Metal» er en jævlig tøff skive og noe du selvfølgelig skal ha dersom du er fan av sjangeren. Brutalt fantasycover får du også (er det Manowar-fyren?). «Death to false metal!»

Karakter: 7 av 10

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus