Meny

The Waterboys: Books Of Lightning (W14/Universal)

På godt og vondt

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

The Waterboys rekker seg selv til knærne på «Book Of Lightning». Og da hjelper det jo litt at man har ganske fine knær.

Mike Scott og The Waterboys har gitt meg mange store musikalske øyeblikk. På konserter, vorspiel eller plate. For ikke snakke om på nachspiel. Kompisene mine og jeg har flere ganger blitt lullet i søvn på gulv og i sofaer med The Waterboys i forgrunnen. De tre store albumene har, og vil alltid være: «A Pagan Place», «This Is The Sea» og «Fisherman's Blues». Tre bautaer for de av oss som vokste opp på 80-tallet.

Låter som «Red Army Blues, «Don't Bang The Drum», «Whole Of The Moon», «Medicine Bow», «Fisherman's Blues», «And A Bang On The Ear» lever bokstavelig talt inni kroppen min.

På Waterboys nye album «Book Of Lightning», har Scott bremset ned den kvasi-religiøse undringen fra bandets siste studioutgivelse «Universal Hall», og satt den musikalske motoren i revers. Man kan si at Mike Scott rygger inn i fortiden. Nærmere bestemt til tiden rundt «Fisherman's Blues». Noe den subjektive Espen liker ganske godt, samtidig som den objektive Espen rynker på nesa og blir litt oppgitt. For når sant skal sies; «Book Of Lightning» er og blir en blek kopi av det som en gang var et vitalt og slagkraftig band som sendte subjektive og objektive Espen til himmels samtidig. Alt var med andre ord bedre før, tenker jeg i det den subjektive Espen sparker meg på skinnleggen.

Sannheten er at jeg koser meg minst like mye som jeg irriterer meg. Særlig når jeg hører låta «Everybody Takes A Tumble» som er kliss lik «Fisherman's Blues». Jeg blir rett og slett litt gresk i knollen, for evigheten rommes jo i en sirkel, ikke sant? Man må vel ikke finne opp kruttet hver eneste gang? For kombinasjonen Waterboys, Van Morrison og Ronnie Lane i en og samme låt er vel til å leve med? Tenker jeg, samtidig som jeg er den første til å innrømme at flere av låtene på «Book Of Lightning» ikke akkurat er utstyrt med laurbærkrans. Teksten på «You In The Sky» blir neppe husket særlig lengre enn trefjerdedels sekund. Og den T.Rex/Thin Lizzy-aktige «Love Will Shoot You» treffer ikke engang blinken.

Når det er sagt; åpningslåta, «The Crash Of Angel Wings», er klassisk Waterboys med rockefot og både «Strange Arrangement» og «Sustain» er to fine pianoballader som piffes opp med feler/fioliner og tekster som ikke ramler ned i det store pretensiøse hullet herr Scott enkelte ganger ramler ned i.«She Tried To Hold Me» begynner veldig bra, men varer i en evighet. Som er akkurat litt for lenge, selv for en greker som meg.

Liker du de ovennevnte Waterboys-skivene og Scotts to soloalbum, kan «Book Of Lightning» være et album for deg. Særlig hvis du legger godviljen til. Selv er jeg, etter en lang diskusjon med alle Espenene inni meg, sånn passe fornøyd. Men i og med at dattera mi på to år danset med verdens beste smil i takt med «Everybody Takes A Tumble» justeres albumet fra fem til seks. Lenge leve objektiviteten. Og gamle gubber som spiller på Rockefeller på lørdag.

Karakter: 6 av 10

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus