Du blir klok av musikk
Du blir klok av musikk
Hjernen din kan faktisk ha dratt nytte av barndommens endeløse timer med fiolinøving og gitarklimpring.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Start i ung alder
Forskere mener at å starte med musikk i ung alder kan forbedre hjernekapasiteten. Foto: Flickr.
Forskere ved Northwestern University i USA mener å ha funnet de første konkrete bevis på at det å spille et instrument forbedrer hjernekapasiteten betraktelig.
Uansett om du er den nye Leif Ove Andsnes eller en halvdårlig spiller i en mye lavere divisjon, vil musikalsk øving være med på å skjerpe evnen til å høre alle former for lyder. Ikke bare musikk, men også språk og tale.
I undersøkelsen tok forskerne blant annet utgangspunkt i det kinesiske ordet «mi» og spilte det av for tyve voksne som så på film. Halvparten av disse hadde minst seks år musikkerfaring før de hadde fylt tolv år. Den andre halvparten hadde minimal (mindre enn to år) eller ingen musikalsk erfaring.
Alle personene som var med i eksperimentet hadde engelsk som morsmål og manglet kjennskap til det kinesiske tonespråket mandarin.
I tonespråk kan ett og samme ord ha svært mange betydninger, avhengig av hvilken tone ordet blir uttalt. I mandarin kan for eksempel ordet «mi» bety «å skjele» om det uttales rett fram. Men uttalt med en stigende tone, betyr samme ord «forvirring», og med en nedadgående tone - «ris.»
Mens forsøkspersonene fulgte med på filmen, brukte forskerne elektrofysiologiske metoder for å måle og grafisk framstille i hvor stor grad hjernene klarte å fange opp de tre ulike uttalelsene av ordet.
– Selv om oppmerksomheten var rettet mot filmen og til tross for at lyden ikke hadde noen lingvistisk eller musikalsk mening for dem, fant vi ut at de forsøkspersonene som hadde musikalsk erfaring, var mye flinkere til å høre forskjell på ordene, forteller Patrick Wong, leder for laboratoriet for språklig forståelse ved Northwestern University.
Forskerne mener å ha bevist at ved å spille musikk, som anses for å være en handling av hjernens neocortex, fininnstilles hjernestammen. Dette tyder på at forholdet mellom hjernestamme og neocortex (den største og mest sammensatte delen av menneskehjernen) er dynamisk og gjensidig, og forteller oss at vårt grunnleggende sensorkretsløp er mer fleksibelt enn vi tidligere har trodd.
