Med hodet fullt av musikk

I tillegg til å være primus motor i Home Groan har Hagfors skrevet tekster for blant andre The National Bank, Askil Holm og BigBang. Nå er han aktuell med bandet HGH, som består av ham selv og Håkon Gebhardt. ABC Nyheter møtte ham på Teddys Cafe i Oslo for en prat om plata «All the Men in Dresses» og alt annet Martin har på tapetet.

- «All the Men in Dresses» var en tittel som kom veldig tidlig, forteller Martin ivrig når vi begynner å snakke om det nye albumet. Vi ville sette søkelyset på polariseringen mellom den kristne og muslimske verden, og skrev sanger med dette som tema. Se på paven, kardinalene og imamene - de går rundt i kjolene sine og skal liksom fortelle oss hvordan vi skal leve, sier Hagfors med en viss avsky i stemmen.

- Bush rådførte seg med Gud før han invaderte Irak, Blair er kjent som en gudfryktig mann, og da vi skrev låta var vi midt i Bondeviks prestevelde her i Norge.

- Så plata gir et litt kritisk blikk på religion?

- Vel, du har disse mektige menneskene og herrene i kjoler som turer fram med budskap som kanskje var aktuelle for 2000 år siden. I utgangspunktet er jo kjærlighetsbudskapet det viktigste i kristendommen, men i dag blir religion misbrukt i politikken. Kjærlighetsbudskapet har forsvunnet, i bunn og grunn dreier det seg om penger. Og olje. Da Irak ble invadert, var det jo like dårlige tilstander i flere land i Afrika. Men dét var liksom ikke så interessant, forteller han engasjert.

Plata er utvilsomt preget av politisk engasjement. Dette merkes kanskje aller best i låta «Afghanistan», en spesialskrevet bluegrasslåt Hagfors først framførte i forbindelse med sultestreiken utenfor Stortinget i høst.

- Jeg leste en anmeldelse av plata der jeg fikk jeg kritikk for å være for direkte. «Yes!», tenkte jeg da, sier Martin og gliser.

- Jeg syns musikere generelt er for redde for å provosere. Jeg ønsker å ta opp aktuelle temaer og komme med kritikk, men jeg gjør det også med god en porsjon humor, sier han og siterer den nevnte sangen:

If you don't want to go and you hunger strike
We'll drag you by the hair on the very next flight
We'll offer you a meal in celluloid wrap
When the light turns green you can take a crap on
Afghanistan

Moderne innspilling

«All the Men in Dresses» er HGHs femte album, og skiller seg litt fra de tidligere platene i lydbilde og produksjon.

- I vår verden var dette en pompøs og big-time innspilling, forklarer Martin. Da vi spilte inn den første plata, var vi tre mann rundt én mikrofon, og det låt deretter. Vi har også spilt inn album med en gammel Tandberg båndopptaker mens vi var på turné. Denne plata er en fullt moderne, digital studioinnspilling. Spesielt var dette med å sende filer fram og tilbake i landet en ny opplevelse.

- Tror du dette har påvirket hvordan plata låter?

- Bare til det bedre, i tilfelle. Det gjorde det mye lettere å jobbe med plata. For eksempel gjorde jeg ferdig innspillingen av kompet, koret og alt det der før jeg sendte filene opp til Håkon. Så satt han der oppe i Trøndelag og gjorde sine overdubs før han sendte filene til meg igjen. Vi har sluppet tøylene litt på denne plata, fordelt arbeidsoppgavene og latt ting oppstå av seg selv. Martin småler og fortsetter: Håkon og jeg har vært gift så lenge og turnerer så mye sammen at det kan være greit med litt pause fra hverandre, kan du si... Men vi har et veldig godt forholdt til hverandre, og låtene «Brother» og «Gangrene Blue» er humoristiske kjærlighetssanger vi har skrevet til hverandre. Noen kjærlighetssanger må man jo også ha.

Den ufrivillige predikanten Father Seb

Foto: Carina Rønning

En av låtene på «All the Men in Dresses» heter «Father». I likhet med flere av HGHs tidligere plater og låter, handler denne sangen om den mystiske Father Seb. Hvem er egentlig denne mannen?

- Sebastiano er en mann fra Trieste i Nord-Italia som vi møte på Reeperbahn for en del år siden, som er sjåføren vår når vi er på turné i Europa. Han er en utrolig bra mann, som sier mange kloke ting. Vi har gjort ham til predikant for en slags åpen religion vi kaller Sebisme, men Seb selv føler seg litt beklemt i denne rollen. Sånn sett er han litt som Brian i «Life of Brian», ler Martin. Sebismen bygger på slagordet «Love - Tolerance - Movement», og disse ordene forklarer egentlig hva konseptet går ut på - kjærlighet og medmenneskelighet. Når vi er på turné, prøver vi å rekruttere nye Sebister, og mange liker det enkle budskapet. Father Seb er en klok mann, men han har sine svake sider, og kan for eksempel plutselig forsvinne og være borte i noen måneder. Da er han kanskje deprimert eller på fylla, men han reiser seg alltid igjen. Det er dette låta «Father» handler om.

Låtskriving - en tilpasningsprosess

I tillegg til låter til HGH, Home Groan og hans andre private prosjekter, har Martin Hagfors skrevet låter og tekster for et utall forskjellige artister. BigBang, National Bank, Martin Horntveth, Askil Holm, Elisabeth Andreassen og Helldorado kan nevnes, og stadig nye navn kommer til på lista. Men hvordan er det å skrive sanger for andre i forhold til å skrive for seg selv?

- Det er helt klart en forskjell på det. Når man skriver tekster for andre artister, må man tilpasse seg deres stil og uttrykk, og artistene må kunne stå inne for det teksten formidler, forklarer han. Som regel betyr det at jeg må moderere meg litt, og skrive litt mildere tekster. For eksempel jobbet jeg nylig med BigBang, og jeg hadde en ferdig låt som Øystein Greni ville spille inn. Imidlertid var han litt ukomfortabel med teksten, og da skrev jeg rett og slett en ny. Den originale teksten har jeg tatt vare på, og den kommer trolig med på min neste plate. Mange artister er redde for at sangene skal ha for mye edge og bli for direkte. Jeg er helt uenig, jeg synes sangtekster skal ha en brodd. Derfor prøver jeg ofte å tøye grensene for artistene, og se hvor kantete tekstene kan være før de blir ukomfortable med dem.

En aktiv mann

- Så du tenker allerede på neste plate? Har du noen andre planer i tiden framover?

- Ja, det blir mye forskjellig. Jeg har begynt å jobbe med The National Bank igjen, og med Martin Horntveths kommende soloplate. Jeg jobber også en del med nye låter til mitt eget soloalbum; det blir ganske annerledes. Lars Horntveth skal produsere og være med å spille, og planen er å overlate hele instrumenteringen til ham. I tillegg dukker det opp ting hele tiden. Jeg skal produsere plata til Johnny Hide (fra Number Seven Deli), jeg har noen tekster til Helldorado liggende, og er også i dialog med Elin Tvedt, som har platekontrakt.

- Og det blir tid til HGH innimellom også?

- Ja, vi skal spille en del live nå. Først skal Håkon og jeg ut på en turné til barneskoler i Trøndelag med et prosjekt vi kaller «Meg og kameraten min». Det er et ganske fint opplegg, det er Håkon og jeg som spiller, samt en dame som bruker en overhead til å lage skyggebilder som supplerer sangene. Så blir det selvfølgelig en del vanlige HGH-jobber, og til høsten skal vi lansere «All the Men in Dresses» i resten av Europa.

- Så du sliter ikke med å fylle dagene?

- Nei, det er alltid noe å gjøre. Og sånn må jeg ha det. Jeg blir sur hvis jeg ikke har noe å jobbe med, sier den engasjerte musikeren.