- Norsk forskning kan ha tjent på Sudbø-saken

Artikkelen fortsetter under annonsen

En professor ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet mener at Jon Sudbøs forskningsfusk har ført til bedre forskningsrutiner i Norge. - Saken førte til en viktig og nødvendig debatt, sier han.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor Erlend Smeland mener at Sudbø-saken har ført til viktige debatter og endringer av rutiner. Foto Knut Falch / SCANPIX.Professor Erlend Smeland mener at Sudbø-saken har ført til viktige debatter og endringer av rutiner. Foto Knut Falch / SCANPIX.

Erlend Smeland er professor ved institutt for kreftforskning ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. Han sier til ABC Nyheter at norsk forskning på lengre sikt kan tjene på Sudbø-saken, fordi den har «ført til viktige debatter og endring av rutiner».

Amerikanske kreftforskere som Sudbø presenterte som medforfattere, sa i juli i fjor at den norske forskerskandalen har ført til at de er langt mer varsomme når det gjelder arbeidet til andre forskere.

Smeland bekrefter at saken har ført til at også norske forskere i økende grad kontrollerer hverandre, men han mener at det vil være tilnærmet umulig å etablere ordninger som helt forhindrer fusk.

- Sånn sett var Sudbø-saken bra; vi kontrollerer hverandre mer aktivt - det er viktig å ha en økt bevissthet i forhold til det.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke vanskeligere internasjonalt

På spørsmål om det har blitt vanskeligere for norske forskere å få publisert artikler i internasjonale tidsskrifter, svarer Smeland:

Jon Sudbø mistet doktorgraden etter at det ble kjent at han har manipulert forskningsdata. Foto: RADIUMHOSPITALET / SCANPIXJon Sudbø mistet doktorgraden etter at det ble kjent at han har manipulert forskningsdata. Foto: RADIUMHOSPITALET / SCANPIX

- Det er noe man fryktet, naturlig nok, men jeg kan ikke si at vi har merket at det har blitt vanskeligere.

Samtidig understreker han at det ikke er lett å få oversikt over dette fordi det ikke finnes noen systematisk registrering over hvor mange artikler som sendes inn til ulike tidsskrifter, og hvor mange som refuseres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det som er gledelig, er at de internasjonale relasjonene vi har hatt med andre institusjoner i stor grad har blitt opprettholdt til tross for Sudbø-saken.

Men likevel en ripe i lakken

Smeland sier til ABC Nyheter at selv om den medisinske forskningen har hatt nytte av de prinsipielle diskusjoner om forskningsetikk og forskningsrutiner som har fulgt i kjølvannet av forskningsjuks-saken, så er det åpenbart at forskningens troverdighet har fått en ripe i lakken i øynene til folk flest.

- Overfor pasienter og allmennheten er det helt åpenbart at Sudbø-saken har vært skadelig.

Sudbø-saken er den største skandalen som har rammet norsk forskning. Den kjente kreftforskeren Jon Sudbø mistet doktorgraden etter at det ble avdekket at store deler av hans arbeid var basert på fusk og manipulerte data.