Meny

Susanne med de sterke meningene

Susanne med de sterke meningene

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Susanne Sundfør fikk produsenten sin til å grine under By:Larm, går aldri glipp av «Desperate Housewives», feiret 21-årsdagen med å slippe plate og er drittlei av drikkepresset i musikkbransjen.
Foto:
Bent René Synnevåg

Susanne Sundfør (21) har i vinter herjet hitlistene med den A-listede singelen «Walls». Tidligere denne uken slapp hun det selvtitulerte debutalbumet «Susanne Sundfør», spilte for fulle hus på Fabrikken i Oslo og fikk marsipankake til frokost.

- Det var tilfeldig at vi slapp platen på bursdagen min, den skulle egentlig ut uken før. Men det var en kjempefin måte å feire på. Jeg ble nærmest vekket halv fem om morgenen med bursdagssang og marsipankake, sier Susanne til ABC Nyheter.

By:Larm

Susanne er kremeksemplet på at man kan få kaken sin og spise den og. Hun har høstet jevnt over gode kritikker, blir i media omtalt som et imponerende talent med en lysende framtid, har allerede turnert med Tom McRae og beskrives som en blanding av Joni Mitchell og Carole King.
Det var «visefremstund»-festivalen By:Larm som skulle vise seg å bli haugesundjentas store gjennombrudd. I likhet med nettstedet Myspace, tror hun det bra og viktig at nye artister får vist seg frem i et forum hvor mange av mellomleddene er fjernet:

- Jeg syntes By:Larm er fantastisk. Det er så mye flinke og flotte folk der, og det er utrolig bra at By:Larm finnes for unge og nye artister.
- Det har vært mye snakk om at du fikk en mann til å grine under By:Larm. Hvem var det?
- Det var bare produsenten min. Jeg tror han ble rørt, og det er jo veldig hyggelig, sier Susanne lattermildt.

- Du har også skapt litt bølger ved å kritisere drikkepresset under By:Larm?
- Altså, jeg er utvilsomt veldig for By:Larm, og det er ikke kritikk av selve opplegget, men det er et stort drikkepress i musikkbransjen generelt som kanskje blir litt ekstra tydelig når så mange artister og «bransjefolk» er samlet så komprimert.

- Jeg er for all del ikke avholds, men jeg kjenner ikke noe behov for å drikke øl til lunsj selv om jeg driver med musikk. Problemet er at da blir man plutselig oppfattes som litt rar, og det er utrolig trist, spesielt for unge artister som litt blir kastet ut i det. Men det betyr ikke at jeg aldri drikker altså.

Et av favorittstedene Susanne drikker eller ikke drikker på, er Mono i Oslo.
- Men jeg kommer nesten aldri inn, det er 22 års grense. Noen ganger hender det likevel at jeg klarer å snike meg inn, det er nok det eneste stedet jeg går ut i Oslo. I Bergen er jeg veldig glad i Garage, det er alltid veldig hyggelige folk der, og det er veldig morsomt med Spellemannsprisene som står på døren.

- Er du glad i rock?

- Ja, jeg er veldig glad i rock, men føler litt at det ikke er så mye igjen som ikke «The Strokes» for eksempel allerede har gjort. Jeg hører ikke så mye på rock om dagen, det går mer i låter av Leonard Cohen. Også har jeg falt fullstendig for Elton Johns «Tiny Dancer».

På spørsmål om hviklen artist hun helst ville møtt, selv hvis tid og sted ikke hadde noe å si, er hun ikke i tvil:

- Det må jo bli Thom York, men det spørs om jeg faktisk hadde turt å møte han. Han er visst veldig sær, og jeg hadde bare vært utrolig redd for at han ikke kom til å like meg. Mine største inspirasjoner må være Carole King og Jeff Buckley.

Jentebølgen

Det er nærmest umulig for en jente å plukke opp en gitar eller sette seg ved et flygel i disse dager uten å bli sammenliknet med Elvira Nicolaysen eller Marit Larsen. Susanne mener dette er medieskapt, og gleder seg til maset om «Jentebølgen» stilner, på godt og vondt.

- Jeg tror kanskje grunnen til at mange tar opp «singer-songwriter»-stilen i Norge nå, kan ha med Norah Jones å gjøre. Men for meg har jeg aldri følt jeg har vært med i en sånn «gruppe». Jeg begynte å skrive musikk lenge før jeg var klar over at det var en sånn «bølge».

- Men jeg må si at det er utrolig provoserende når media skriver side opp og side ned om hvor lei de er av «jentebølgen» og hvor lenge de holder ut med det. Hvis du er jente og lager musikken din selv blir du vips puttet i en bås med de andre, og der skal dere liksom sitter og vente på at media skal bli lei, sier Susanne oppgitt.

- Hvor lenge har ikke «gutterockeband» bølgen vart nå? Den er det ingen som blir lei av. Jeg kan liksom ikke gå i ett intervju uten å bli spurt hvordan jeg føler det er å bli sammenliknet med Elvira eller Marit Larsen. Det skjønner jeg ikke, vi er jo tre vidt forskjellige artister, spiller forskjellig musikk og har helt sikkert forskjellige mål, legger hun til.

Den musikalske jenta fra Haugesund begynte å spille piano allerede da hun var seks år - fordi hun kjedet seg på skolen,

- Mamma var hjemmeværende og jeg var ganske mye alene på skolen. Så ble det lett til at jeg var veldig mye alene sammen med mamma, og da sendte hun meg tilslutt avgårde på «Sang & Lek»-skole.

- Musikken ble veldig viktig for meg, og jeg føler meg utrolig heldig som har fått sjansen til å kunne jobbe med det fulltid nå. Familien min og kjæresten er veldig stolte, og det betyr mye. Moren min samler selvsagt på den minste ting, og søsteren min på 16 syntes det hele er kjempestas. Men jeg kan ikke leve 100 prosent av musikken enda, forteller Susanne.

Gjør alt selv

Piratkopieringsdebatten har rast de siste ukene, og Susanne mener det er kan være bra for platebransjen at de mister litt av makten sin.

- Det er selvsagt et mål å kunne leve av musikk. Og for å kunne gjøre det i musikkbransjen sånn som det er nå, må jeg selge plater, det sier seg selv. Men det er også veldig komplekst fordi det er vanskelig å finne stedet hvor økonomi og kreativitet møtes.

- Jeg gjør for eksempel alt selv, lager hjemmesiden, sitter på Myspace og svarer på alt selv, og har allerede begynt å jobbe med neste plate. Men hvis det kommer til det punkt at jeg ikke kan styre dette selv, at jeg må være et produkt, altså - det øyeblikket jeg må gå på akkord med meg selv for å selge plater - da er det nesten like greit å gi seg, sier Susanne.

- Så lenge bransjen blir styrt av økonomer på den måten den blir nå - er det vanskelig å tjene godt som artist i Norge. Men pengene er heller ikke det viktigste. Likevel tror jeg det kan lønne seg for artistene at for eksempel steder som Myspace finnes, hvor hele verden kan høre musikken din, og man blir mer synlig uten alle mellomleddene. Det er jo strengt tatt de som sitter igjen med den største biten av kaka.

- Vil du ut i verden?
- Det er klart jeg vil det. Men jeg er ikke så ambisøs nå som jeg da jeg var litt yngre. Du kan si jeg har et mer realistisk bilde på det hele nå, men det er absolutt et underordnet mål å komme ut i verden, det er jo også stadig flere nordmenn som klarer det.

- På verdensbasis er jo enn så lenge videoregissør RAYKAY Haugesunds store sønn. Er det en tittel du har planer om å stjele på sikt?
- Hehe, jeg vet ikke engang hvem RAYKAY er. Er han Haugesunds store sønn? Nei, den tittelen skal han få beholde. Jeg vil bare at flest mulig skal høre musikken min, og som sagt - at jeg skal kunne leve av det uten å bli opphengt i det økonomiske og miste gleden av å skape eller kreativiteten.

Vannmann

Til tross for at den musikalske «Bergensbølgen» har vært litt på retrett de siste årene, og at gudfaren Mattias Tellez har omtalt By:Larm som «En 7eleven-kake. Den ser god ut, men smaker dritt» - har Susanne har ingen planer om å flytte fra Bergen. Hun insisterer til og med på at hun elsker regn.

- Regn er fantastisk.
- Da kan man være inne hele dagen, Bare gjøre ting man liker, se på tv, ligge i sengen, lage musikk. Jeg elsker å bade også. Men jeg liker ikke å gå i bikini, jeg syntes det er veldig ubehagelig. Dessuten hater jeg overfylte strender, spesielt i utlandet. Opptimalt sett burde man ha egen strand eller nattbade, ler hun.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus