Meny

Graham Parker: «Don’t Tell Columbus» (Bloodshot/Indie Distribution)

Lykke, lykke, lykke

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Don't Tell Columbus» er en av Graham Parkers beste skiver noensinne.

Graham Parker har fra deg én vært en mine absolutte favorittartister. Da jeg hørte debutskiva hans «Howling Wind» fra 1976, var jeg frelst i løpet av 30 sekunder. 21 år senere lager fremdeles den iltre mannen med de store brillene musikk i verdensklasse. Og han gjør det som vanlig på egne premisser. Parker gir ganske enkelt faen i hva trendnisser, plateselskap og musikkjournalister måtte mene om musikken hans. Han konsentrerer seg heller fullt og helt om å lage nok en fantastisk Graham Parker-skive.

Da jeg hørte Parkers forrige skive «Songs Of No Consequence», forstod jeg at Parker nok en gang nærmet seg toppformen. Noe låter som «She Swallows It», «Dislocated Life» og «Did Everybody Just Get Old?», var med på å understreke. Etter å ha hørt «Don't Tell Columbus», fra morgen til kveld i to døgn, er jeg nesten utslitt av lykke. Fuglene synger, sola skinner og dame mi er finere enn noensinne. Glem Bob Dylan, Tom Petty, Bruce Springsteen og en haug andre gamliser. All makt til Graham Parker - NÅ! Den gamle rockeren som for anledningen er utkledd som en vaskeekte singer-songwriter med cowboyhatten trukket ned til de digre brilleglassene.

«Don't Tell Columbus» er blant Parker beste skiver noensinne. Ikke helt på høyden med mesterverkene «Howling Wind» og «Squeezing Out Sparks» (kjøp, kjøp, kjøp), men album som «Heat Treatment» og «Struck By Lightning» er definitvt innen rekkevidde. Vi snakker altså om en plass på pallen. Det er jævlig gøy å registrere at Cowboyhatt-Parker makter å ta opp kampen med hissigpropp-Parker, som entrer musikkscenen i 1976 med tøff rock'n'roll og masse blåsere. For bare så det er sagt; flere av låtene på «Don't Tell Columbus» kunne med letthet glidd inn på både «Howling Wind», «Heat Treatment» og «Stuck By Lightning».

Parkers siste mesterverk er kjemisk renser for dårlige låter. Stort sett bare gull, krydret med litt sølv og bronse. Enkelte av låtene trenger litt tid før du ser lyset, men såpass må du tåle i ellers tabloid og ha-det-inn-med-teskje-verden. Ja, du har faktisk godt av å bli utfordrete av gamle herrer som Graham Parker. Eller Jackie Leven for den saks skyld. Å rangere låtene er selvfølgelig meningsløst. Men for øyeblikket ligger «Total Eclipse Of The Moon» og «Hard Side Of The Rain» en kvart nesetipp foran de andre i feltet.

Herlige «Stick To The Plan» sender tankene til flere av låtene på Bob Dylans monstersuksess fra i fjor, «Modern Times». Elsket av de fleste, men ikke av meg. «Don't Tell Columbus» er 17 ganger bedre enn «Modern Times». Minst! Parker anno 2007 er i det hele tatt bedre enn de fleste.

Denne skiva kommer jeg til å høre på jevnlig til jeg trekker mitt siste sukk. At den kommer med blant årets 10 beste album er herved offisielt. G.P. for president!

Karakter: 9 av 10

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus