Slakter pensjonsforliket

Frps Robert Eriksson karakteriserer den nye pensjonsavtalen som latterlig, og hevder den er en gedigen svekkelse av arbeidstageres rettigheter. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX)

Regjeringspartiene ble i dag enige med Høyre, KrF og Venstre om et forlik i forhold til en ny, norsk pensjonsmodell. Frp er det eneste partiet på Stortinget som ikke har omfavnet den nye pensjonsavtalen.

– Frp er en klar motstander av forliket. Dette er en sparereform som går under dekke av å være en pensjonsreform, sier Frps Robert Eriksson i en pressemelding.

– Dagens forlik er bare en kosmetisk endring av den allerede vedtatte pensjonsreformen. Endringene er minimale og hovedlinjene er fortsatt at reformen representerer, mener Eriksson.

– Latterlig
Ifølge ham er den største endringen at den øvre grensen for pensjonsopptjening skal heves med 6.309 kroner og at det skal være lov å spare maks 15.000 kr i året i individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPA).

– Dette kan ikke betegnes som annet enn latterlig, sier Eriksson, som mener at den heller ikke tar hensyn til de aller fattigste:

- Det er svært skuffende at forliket ikke retter opp det faktum at den nye pensjonsmodellen gjør at samtlige minstepensjonister i fremtiden vil leve under fattigdomsgrensen.

– Historisk
Inge Ryan fra regjeringspartiet SV uttalte tidligere i dag at forliket ivaretar de gruppene som tidligere har kommet dårligst ut, men at han helst hadde klart seg foruten skattestimulert pensjonssparing.

Men regjeringspartiene på pressekonferansen sa seg generelt godt fornøyd med utfallet og brukte store ord for å beskrive enigheten:

– Dette er historisk forlik som sikrer oss et sosialt rettferdig pensjonssystem. For regjeringen har det vært viktig å få en løsning med bred støtte for å sikre et pensjonssystem med lang levetid, sa statsminister Jens Stoltenberg ifølge NTB.

Tvungent forlik?
Frp mener at det er oppsiktsvekkende at de andre partiene har gått med på forliket.

– Før var maksbeløpet 40.000 kr, og det var allerede da for lavt. Når det nå senkes med Høyre, KrF og Venstres velsignelse, forteller det meg at regjeringen har tvunget dem inn i et forlik, mener Frps Eriksson.

Ifølge NTB satt da også signaturene langt inne hos de tre opposisjonspartiene. Det som til sist fikk Erna Solberg (H), Dagfinn Høybråten (KrF) og Lars Sponheim (V) til å sette sine navnetrekk under avtaleteksten, var at regjeringspartiene gikk med på å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008 med et årlig sparebeløp på inntil 15.000 kroner.

De tre opposisjonspartiene er særlig skuffet over at regjeringspartiene ikke kunne gå med på å innføre pensjonspoeng for studier.

– Vi mener at dette betyr at de langtidsutdannede kommer dårlig ut, men vi vet også at alternativet til et pensjonsforlik er at de rød-grønne trumfer gjennom en pensjonsreform som er enda dårligere, sa Høyres Erna Solberg.

Føler seg sviktet
Pensjonsforlikets nei til å ta opptjening av pensjonspoeng under studier med, har også ført til kraftige studentreaksjoner. Akademikerne reagerer blant annet på at man derimot velger å gi opptjeningspoeng til vernepliktige, omsorgsarbeid og arbeidsledighet, og ikke til studenter.

– Dette er et slag i ansiktet på ungdom som vurderer å ta en lengre utdanning i Norge og stikk i strid med tidligere løfter fra Høyre og Venstre til utdanningsgrupper, sier leder av Akademikerne, Christl Kvam, i en pressemelding.

– Regjeringen og opposisjonen har ikke bare sviktet studentene ved å gå med på forliket, de har også sviktet sine egne ungdomspartier, sier leder i Norsk Studentunion, Jens Maseng.

Akademikerne og Norsk Studentunion har sammen med Unio og Studentenes Landsforbund krevd at studenter må få pensjonspoeng for utdanning. Over én million mennesker har stilt seg bak et slikt opprop, hevder de.

– Basert på vår undersøkelse fra i høst, sier hele 70 prosent av Norges befolkning at de støtter kravet om studiepoeng for utdanning, sier Christl Kvam.

Hovedtrekkene i pensjonen etter forliket

* Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4, 5 G (283.014 kroner) i inntil seks år per barn. Regjeringens forslag var fire år.

* Taket for den pensjonsgivende inntekten blir på 7,1 G (446.533 kroner) mot 7 G (435.000 kroner) i regjeringens forslag.

* Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.

* Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.

* Det blir innført en ny ordning med skattestimulert, individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, med et årlig skattefritt sparebeløp inntil 15.000 kroner. H, KrF og V har rett til å foreslå et høyere beløp ved budsjettbehandlingene.

* Det vil bli fleksibel pensjonsalder slik at alle kan pensjonere seg fra 62 år, også dem som ikke har mulighet for AFP (avtalefestet pensjon)

* Det skal være mulig å kombinere pensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.

* Alle år med inntektsgivende arbeid skal danne grunnlag for pensjonen, 1,35 prosent av inntekten hvert år. Jo lengre man jobber, jo høyere blir pensjonen.

* Ordningen skal tre i kraft fra 2010.

(Kilde: NTB)