Turkmenistans nye regjering viser ansikt

Etter en knapp måned i førersetet har Turkmenistans nye president Gurbanguly Berdymukhammedov allerede tatt skritt for å styrke utdanningssystemet, sette strek for forgjengeren Saparmurat Niyazovs personkult, øke ytringsfriheten og redusere landets selvpålagte isolasjon.

Etter et valg som av mange blir sett som et beskjedent skritt mot et fremtidig reelt demokrati, er det kun presidentens manglende initiativ relatert til landets gjentatte og alvorlige brudd på menneskerettigheter som kaster en mørk skygge over det nye presidentskapet.

Grunn til optimisme
Gurbanguly Berdymukhammedov inntok i februar sin rolle som Turkmenistans første president etter at diktatoren Saparmurat Niyazov døde i desember 2006. Etter et presidentvalg som bredt ble ansett som en farse er det nå mange som ser grunn til optimisme i kjølvannet av ny og relativt progressiv lovgivning.

Berdymukhammedov har reversert Niyazovs beslutning om å redusere antallet år i utdanningssystemet fra 10 til 9 år, og har gjenopprettet landets Vitenskapelige Akademi. Han ønsker å gjøre det mulig for studenter å utsette eller slippe militærtjeneste og har skrapet en regel som stilte krav om to år i arbeidslivet før universitetsstudier. Presidenten arbeider også for å gjøre det enklere å studere i utlandet.

Parallelt med dette har han tatt skritt for å begrense personkulten som fulgte presidentrollen ved å fjerne den tidligere presidentens navn fra embetets flagg og fra landets troskapsed , samt ved å avslutte tradisjonen med statsstøttede musikk- og danseoppvisninger til presidentens ære.

Mange ser grunn til optimisme i presidentens åpning av to internettkafeer i Turkmenistans hovedstad Ashkabat i februar, og i presidentens planer om å sikre internettilgang til alle landets skoler. Presidenten har også åpnet for kringkasting av programmer fra Russlands ORT via Turkmenistans nasjonale TV-kanal Miras siden slutten av februar.

Det tidligere isolerte landet har også vist interesse for å etablere tettere relasjoner med sine sentralasiatiske naboer, blant annet ved å opprette samarbeid på en rekke områder med den tidligere sovjetrepublikken Aserbadjan , og ved å slette gjeld for sin krigsherjede nabo Afghanistan.

Ut av Turkmenbashas skygge
Valget i februar, som var Turkmenistans første valg med flere enn en kandidat, ble av mange sett som et beskjedent skritt fremover selv om alle kandidatene var fra samme parti.

- Valget er viktig skritt fremover for et land som kommer ut av 21 år med totalitært styre, uttalte Gøran Lennmarker, president for OSCEs parlamentariske forsamling, men la til at valget ikke var et valg i «normal vestlig forstand».

Gurbanguly Berdymukhammedov har signalisert at han ønsker å arbeide mot et mer reelt demokrati, men at dette ikke kan gjøres over natten.

I et intervju med det russlandsbaserte magasinet «Turkmenistan» uttalte han at ethvert forsøk på å løse et sosiopolitisk eller økonomisk problem umiddelbart og for alltid ville bringe kaos og ustabilitet, og at demokrati ikke kan importeres fra utsiden.

Ifølge menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch er det nå presserende at landets nye regjering blir konfrontert med regimets alvorlige og gjentatte brudd på menneskerettigheter.

‑ Et nytt diktatorregime vil bli konsolidert hvis ikke sterke internasjonale krefter insisterer på reform relatert til beskyttelsen av menneskerettigheter, uttalte organisasjonen før valget.

Freedom House som overvåker nasjoners rulleblad for demokrati og frihet profilerer Turkmenistan blant de 8 verste i verden på deres «Verst av de verste» liste for 2006 sammen med regimer som Burma, Nord-Korea, Sudan og Syria.

EUs tyske presidentskap er blant de mange som har uttalt at de ønsker å se reform i Turkmenistan «spesielt innen menneskerettigheter og demokrati».

- Vi oppfordrer Turkmenistans president til å løslate politiske fanger og garantere etterlevelse av internasjonalt aksepterte standarder for menneskerettigheter, uttalte presidentskapet.