Krever erstatning etter flyulykke - får ikke svar

At piloten var beruset har vært kjent siden 1972, men etter at rapporten ble frigitt våren 2005 ble de etterlatte kjent med at Forsvaret lot piloten fortsette å fly - til tross for at flygerens hang til alkohol var godt kjent blant kolleger. To år før ulykken anbefalte majorens nærmeste overordnede at han skulle settes på bakken, etter flere advarsler for fyll. Han ble ikke hørt.

Ulykkeskommisjonen peker også på at andrepiloten var lite skikket til å fly, noe som har vært nytt for de pårørende.

Det er på dette grunnlaget at de etterlatte ønsker erstatning.

Får ikke svar

Advokat Nils Aga er oppgitt over Forsvarsdepartementets taushet. Her er han i Salten tingrett i 2003. Foto: Erik Veigård / SCANPIX

Advokat Nils Aga representerer to av de omkomne besetningsmedlemmenes familier. Siden april i fjor har han på vegne av de etterlatte sendt gjentatte henvendelser til Forsvarsdepartementet med krav om erstatning etter flyulykken.

Departementet har så langt ikke gitt noe svar, til tross for at Aga har purret dem gjentatte ganger.

- Vi har holdt på ett års tid, men vi har fremdeles ikke fått noe svar fra Forsvarsdepartementet. Vi ble lovet svar før jul, men det har vi ikke fått. Det ser ikke ut til at de har tatt stilling til saken, og hvis vi ikke får svar innen kort tid så blir vi tvunget til å gå til sak, sier Aga til ABC Nyheter.

- Piloten var regelrett full. Det var kjent i lang tid før ulykken at piloten hadde et alkoholproblem, men likevel lot de han fortsette å fly, sier advokat Aga.

Advokat Eli Stavnes Pettersen representerer tre av de etterlatte, og er i likhet med Aga kritisk til Forsvarsdepartementets taushet.

- Departementet har oppført seg utrolig arrogant i dette tilfellet. Vi får ikke svar overhodet, sier Stavnes Pettersen til ABC Nyheter.

Ikke åpenbart at de får erstatning

- En sak som har sitt utspring i en hendelse i 1972 vil i alminnelighet være foreldet på grunn av 20-årsfristen, sier professor Bjarte Askeland ved Universitetet i Bergen til ABC Nyheter.

Askeland, som har erstatningsrett som spesialfelt, sier for at loven likevel kan åpne for erstatning utover 20-årsfristen dersom «den ansvarlige, eller noen denne hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhold kjente eller burde kjenne til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade.»

Dette støttes av professor Viggo Hagstrøm ved Universitetet i Oslo:

- I utgangspunktet er det slik at kravet foreldes tre år etter at nye opplysninger er tilkommet, men kravet foreldes likevel senest 20 år etter hendelsen. Unntaket i foreldelsesloven åpner imidlertid for erstatning dersom det var fare for liv eller helse, og sånn sett er det klart at en pilot som har et alkoholproblem kan være en fare.

Hagstrøm understreker at han ikke kjenner saken, og uttaler seg på generelt grunnlag.

Forsvarsdepartementet vil ikke kommentere
Forsvarsdepartementet vil ikke svare på konkrete spørsmål om ulykken eller erstatningsansvar i forhold til denne. Pressekontakt Heidi Kristin Langvik-Hansen skriver følgende i to eposter til ABC Nyheter:

«Forsvarsdepartementet arbeider med å avklare om de etterlatte har rett til erstatning i medhold av alminnelige erstatningsregler. Inntil dette er endelig avklart finner vi det ikke korrekt å kommentere saken nærmere.»

«Rapporten var gjenstand for en relativt bred distribusjon (ut fra det vi kan se, totalt 24 adressater) og vi kan bekrefte at Forsvarsdepartementet mottok rapporten. Forsvaret anmodet Forsvarsdepartementet i 2005 om å vurdere hvorvidt de etterlatte kunne gis innsyn i rapporten. FD konkluderte da med at den er å anse som ugradert. De etterlatte ble deretter gitt innsyn.»

Dette sier rapporten om pilotens tilstand

Om årsaken til ulykken står det:
«Feilnavigering under forsøk på kontaktflyging under værforhold hvor flygingen burde vært foretatt etter instrumentflyreglene (IFR) eller retur/bruk av alternativ flyplass.

På grunn av alkoholpåvirkning var fartøysjefen lite skikket til å fly.»

Videre står det:
« ... at fartøysjefen 2 ganger hadde fått forlenget sin beordring som skvadronsjef, når man visste eller burde vite at han hadde alkoholproblemer.»

Uskikket 2. pilot

I rapporten fremkommer det at 2. piloten, som skulle tre inn dersom fartøysjefen var uskikket til å føre flyet, også var lite skikket til å fly. Det fremkommer at hans prestasjoner var under gjennomsnittet, og at han var under stadig observasjon hva flygingen angikk, fordi dette var en betingelse for at han skulle få fortsette å fly.

«Under instrumentflygningen hadde XXX problemer og han strøk på flytesten. Etter ekstra flyturer fikk han ny test, men han strøk også på denne. Det ble oppnevnt en flygernemnd og denne konkluderte med at XXX skulle ha begrenset flygerstatus ...»