Åpen for alle - alltid

Explosions in the Sky – «All of a Sudden I Miss Everyone» (Bella Union/Bonnier Amigo)Mektig og vakkert

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvem trenger tekster, når man har musikk som dette?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For drøyt to år siden oppdaget jeg Explosions in the Sky. Det var høst, og jeg fikk høre albumet «The Earth Is Not a Cold Dead Place». Jeg ble helt solgt av deres rolige og melankolske, men likevel kraftige postrock, og plata ble soundtracket til eksamenslesingen min den høsten. Det står respekt av ethvert band som leverer en plate som tåler å bli hørt daglig i over en måned. Nå er endelig Explosions in the Sky tilbake med nytt album. Og de fornekter seg ikke. «All of a Sudden I Miss Everyone» er rett og slett en nydelig plate.

Tittelen på førstesporet, «The Birth And Death of the Day», sier egentlig en del om musikken til bandet: Det er store kontraster og ganske pompøst. Én enkelt låt kan inneholde partier med flere sekunder mellom hver tone, og partier med tremolo-picking. Partier med kun en ren el-gitar og partier med vegger av gitarstøy og drivende trommer. Likevel flyter det utrolig godt. Dersom jeg skal sammenligne Explosions in the Sky med andre band, vil jeg si at de er en blanding av Sigur Rós, Mogwai og kanskje Godspeed You Black Emperor!.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Låtene bygges opp av enkle gitarlinjer (bandet har tre gitarister) som veves i hverandre, varieres og utvikles i en kontinuerlig prosess. Dette et med andre ord et album som blir bedre for hver lytting. For å si det litt «cheesy»: Å lytte til Explosions in the Sky er som å følge en regndråpe som faller fra en sky og lander i en bekk som igjen blir til en elv som flyter gjennom stryk og fossefall før den renner ut i havet. Det skjer noe hele tiden, og ikke nødvendigvis det du venter deg. Apropos hav, bandet skal ha ros for coveret. En viss Esteban Rey har laget fantastiske bilder som passer perfekt til både låtene og tittelen. Det fineste coveret jeg har sett på lenge!

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

På «All of a Sudden... » gjør pianoet med hell sin entré i Explosions in the Sky sin verden. Tangentene trakteres i samme stil som gitarene; det spilles kun enkle akkorder og små melodilinjer. Likevel gir pianoet lydbildet nok variasjon til å løfte låtene et ekstra hakk. Spesielt i den nydelige «So Long, Lonesome» gjør pianoet en god figur.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«All of a Sudden I Miss Everyone» passer best å høres i sin helhet; det glir ekstremt godt avgårde gjennom de seks sporene. Likevel er det noen partier man legger bedre merke til enn andre, som for eksempel det første virkelig høylytte partiet i «The Birth And Death of the Day».

Platas høydepunkt er utvilsomt «It's Natural To Be Afraid». Skjønt, med sine drøye tretten minutter er låta mer et platå enn et høydepunkt. Låta er bra nok og lang nok til at den kunne vært gitt ut som en fabelaktig EP. Nå er den det naturlig midtpunktet, og det storslagne sluttpartiet fungerer som et vendepunkt for albumet.

Det er vanskelig å forklare hva som er så bra med Explosions in the Sky, det er et av de bandene man bare må høre. At den i mine ører står litt tilbake for «The Earth Is Not a Cold Dead Place» skyldes nok mest at det var albumet jeg oppdaget bandet med. «All of a Sudden I Miss Everyone» er lavmælt og støyende, vever, mektig og progressiv. Men mest av alt er den vakker.

Karakter: 9 av 10