Oss og «de andre»

Oss og «de andre»
Oss og «de andre»

Slavetiden skilte klart og skarpt mellom oss og de andre. To grupper og to sett normer og regler. Vi behandlet de andre på måter vi ikke ville behandlet hverandre. Dette skillet har vi fortsatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Henrik Lunde
Jobber til daglig som informasjonsleder i Antirasistisk Senter. Har fast spalte hos ABC Nyheter. (Foto: David Gray REUTERS).

I gamle dager, under slavetiden, sjekket plantasjeeierne slavene for å se om de var arbeidsdyktige nok til å bli kjøpt. De sjekket muskler, hår og tenner. Slavene ble fanget, lenket sammen og fraktet på båter tett i tett.

Vi har sett dette på filmer og bilder og synes det ser ille ut. De ble jo behandlet som dyr og ikke mennesker.

Nå er vi i 2007 og verden har gått framover. Heldigvis. I dag reiser afrikanere tett i tett på båter til Europas kyst for å søke arbeid eller for å søke om asyl. Neon kommer til Norge, og vi åpner armene og tar dem i mot og tar fingeravtrykk, DNA, sjekker skjelett og tenner for å se om de er det de sier de er. Vi sjekker jo ikke hverandre på den måten, bare de andre.

På Trandum setter vi utenlandske statsborgere som skal uttransporteres. Både sivilombudsmann Arne Fliflet og Europarådets torturovervåkningskomité har kritisert asyl-leiren. Men ingen har reagert nevneverdig, før justisminsteren nå vil lage regler og opprette et tilsyn.

De internerte har blitt kontrollert hvert 30. minutt døgnet rundt og over 80 utlendinger er blitt kastet på glattcelle i sikkerhetsavdelingen på leiren. Politiets bruk av strips og håndjern på enkelte har blitt iverksatt på svakt rettslig grunnlag i flere år. Slik behandler vi ikke norske fanger. Men dette gjelder jo «de andre» og ikke oss.

På Hvalstad asylmottak for unge, enslige asylsøkere passer tre voksne på 80 barn, mens på en norsk barnevernsinsitusjon er det sjelden mer enn åtte barn på tre voksne.
Barnevernet slo alarm før jul og mente at den materielle standarden ved mottaket er langt under norsk standard. Ingen reagerte nevneverdig på dette, og først nå mener barneminisiter Bekkemellom at saken er «kjempealvorlig». Dette gjelder jo «de andre» og ikke oss.

Listen kunne fortsatt langt nedover, men poenget er at skillet mellom «oss» og «de andre» er virkningsfullt i hverdagen. Todelingen gir grunnlag for to sett av normer og regler. Ett for oss og ett for de andre.

Skal vi ha noen som helst mulighet for å komme oss videre mot et rettferdig demokratisk og inkluderende samfunn der den enkeltes liv og frihet blir ivaretatt må dette skillet brytes ned.

Vi må la de andre få komme inn til oss.

Bli omfattet av de samme normer og regler.

For ved å være sammen med oss - kan de kanskje bli en del av oss.

Personvernpolicy