Pop Levi – «The Return To Form Black Magick Party» (Counter Records/VME)Skittent glitter
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Lyst på en snartur tilbake til 70-tallet? Da er kanskje Pop Levis debutplate, «The Return To Form Black Magick Party», noe for deg. Dette er et album som preges sterkt av inspirasjon fra T-Rex, Led Zeppelin og tidlig David Bowie, men som likevel funker ganske bra i det 21. århundre. Det er litt folk, det er litt psykedelia og det er glam. Mye glam.
Allerede i den første låta, den superfengende danserockeren «Sugar Assault Me Now», hører man noe som går igjen gjennom hele albumet: Pop Levi får mye lyd ut av få instrumenter, mye takket være produksjonen. På mesteparten av albumet spiller trommene, bassen og gitaren veldig enkelt, men det spes på med perkusjon og, ikke minst, vokalspor. Pop Levi har en kul stemme med masse attitude, og låter som en glam-spradebass fra 1974. På store deler av plata er vokalen sunget inn dobbelt og/eller lagt delay på, noe som gir en fylde som gjør at vokalen blir det aller viktigste instrumentet på albumet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Pick-me-up Uppercut» har den samme catchy stilen som førstesporet, og disse to er de mest livlige sangene på plata. I tillegg får vi noen mer rolige og folk-pregede spor, som «From The Day That You Were Born» og «Skip Ghetto», der sistnevnte funker best. Mellom disse låtene er det en del sanger som kan defineres som psykedelisk folk-blues, eller noe i den dur. Av disse er «Dollar Bill Rock» et høydepunkt med sin «Highway 61»-aktige stil. Plata låter generelt ganske skranglete og skittent, og denne sangen har nærmest et live-preg over seg, som gjør den spennende. «Hades' Lady», derimot, oser av Led Zeppelin, men er ellers en ganske slitsom og kjedelig låt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtlige låter på «The Return To Form Black Magick Party» er ganske enkle både musikalsk og tekstmessig. Ta en kikk i tekstheftet, og du skjønner hva jeg mener. Tekstene i de fleste låtene følger bluesens «AAAB»-skjema, den første linja i hvert vers gjentas to-tre ganger. I tillegg er det innad i låtene lite variasjon i instrumenteringen. Dette bidrar til at albumet kan bli litt kjedelig og slitsomt til tider, som for eksempel i «(a style called) Crying Chic» og «Hades' Lady».
Artikkelen fortsetter under annonsen«The Return To Form Black Magick Party» er en plate som både egner seg godt til vorspiel og funker til hverdags. Albumet er ujevnt, men låter som «Pick-me-up Uppercut» burde få selv en standhaftig rocker til å hengi seg til dansen. Låtenes enkelhet gjør at albumet står og faller på framførelsen. Da er det heldig at Pop Levi framstår som Ziggy Stardusts hittil ukjente sønn.
