Meny

Drømmere & Drankere: «Drømmere & Drankere» (NorskAmerikaner/Musikkoperatørene)

Full, full og faen så bra

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter lang, lang tid har Drømmere & Drankere endelig rota seg til å gi ut debutalbumet sitt. Noe du skal være glad for.

Drømmere & Drankeres debutalbum består av to knipper burleske og forførende låter med tekster som sjarmerer tøflene av deg. Ikke bare kidnapper'em a Wenche Foss, der'em lister seg rundt som en blanding av Olsen-banden og den beryktede trioen Kasper, Jesper og Jonathan. Dem drekker jaggu mæ Whisky som smaker salt åsså. Å hu Wenche vil pokker meg ikke reise hjem engang, når'a får sjangsen. Vi snakker mannfolk i n'te potens. Mannfolk med mottoet: Bare feiginger tar seg for når'em går på trynet. Harmløse og sentimentale tøffinger med kjeks i nevane. Og en sekk med troverdighet som dingler langt neppå ræva. Man skal være bra grinete om man ikke liker detta. Ja, nesten mannevond, spørru meg.

For jeg tok meg en dram etter møtet med deg
Det var fordi jeg var tørst og ikke fordi jeg var lei
Men så kom gamle dager tilbake til den da'n det smalt
Og plutselig så smakte Whiskyen salt

Etter å ha hørt på Drømmere & Drankere tenker jeg på Jokke. Og Jokke. Den første av dem er bestevenn med Pondus, drekker med begge beina og sjekker den ene burugla etter den andre. En håpløs valentiner som aldri helt får det til selv om han prøver med hele sjela. En tematikk som reflekteres i flere av tekstene til D&D. Den andre er en av Norges største rockepoeter noensinne. For nå og da tenker jeg at D & D skriver låter som Jokke & Valentinerne kunne ha lagd som 50-åringer. Tenker drømmer'n i meg. Ellers er det naturlig å trekke frem referanser som Hjerterknekt, Henning Kvitnes, Pogues, Hank Williams, Bob Dylan, Tom Waits, Joe Ely og Perssons Pack.

Står her blant pølser og potetmos
med magan fylt med øl og et hjerte som er knust
for hu kommer aldri inn

Foruten trommer, bass og gitar krydres lydbildet med mandolin, trekkspill, kornett, trompet, diverse fløyter, piano, orgel, munnspill og plystring. Og tekstene, som nå og da balanserer på grensen til å bli Johan, er rett og slett «rølpepoesi» av beste merke. Ømme, patetiske, livsbejaende, humoristiske, selvironiske, og vemodige tekster som bærer i seg mye livsvisdom fra fem eldre herrer som har falt av hesten, spydd i plastikkposer og ramla ut av drosja mer enn en gang. Det lukter sigaretter, øl, whisky, svette kvinnfolk og fylleangst lang vei. En lukt jeg nesten hadde glemt. Og som bringer tilbake eeehhh ... gode minner?

Selv om låtene jevnt over er veldig gode er jeg blitt spesielt glad i «Bare feiginger tar seg for», «Plutselig smakte Whiskyen salt» og «Når stjernene har sagt det». Sistnevnte må være en av årets beste norske låter så langt. En tekst av en annen verden; følelsene klarer aldri helt å enes om denne helt spesielle damen, kles inn av et sprettent orgel som tar seg godt til rette i lydbildet. Litt Jerry Lee, om du vil. Aj, aj, aj, så bra.

Jeg håper bikkjene pisser på deg når du venter på
trikken
Og at duene treffer deg når dem bommer på Ibsen
Jeg skulle ønske at du blei
grandios og feit
sånn at ingen mann ville ha deg
Jeg går og håper på
at du fort blir gammal og grå
sånn at han du har går i fra deg

Er du en mann som sliter litt med å plassere følelsene dine, er dette et album for deg. Eller kanskje bedre: for dama di. For gutta i Drømmere & Drankere treffer i tekster sine en nerve som ganske sikkert vil lokke frem både smil og latter. Og kanskje drypper det en liten, usynlig tåre ned i Whiskyen din også.

Karakter: 8 av 10

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus