Madonna: «The Confession Tour» (Maverick/Warner)Madonne!

Artikkelen fortsetter under annonsen

Madonna viser med denne dvd'en at hun muligens er verdens største kvinnelige artist og entertainer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ta en italiensk-amerikansk stjernerebell med røtter i streng katolisisme, bland det med en genierklært svensk regissør, de beste danserne penger kan kjøpe, noen hester og en overdimensjonert bøtte fans. Smelt det hele sammen til en stor konsert. Og voila; The Confession Tour.

Jeg må innrømme at jeg ikke er blant de jentene som har levd og åndet for Madonna. Men hei, fallera - som de sier når de ikke kan banne i landet hun stammer fra; «Madonne!». Herregud, som hun leverer her.

Fra første stund og første lille effekt, er «The Confession Tour» fengslende, spennende, spraglende og provoserende - som Madonna selv. Det er tøft og rått, det er mykt og følsomt, og det er sterkt. Det engasjerer på godt og vondt. Jeg kjenner at jeg blir litt irritert når hun kommer på scenen og gjør «Live To Tell», opphengt på et kors og utkledd som Jesus. Jeg syntes også det er i grenseland at hun i «Forbidden Love» har menn i bar overkropp med henholdsvis arabiske og jødiske tegn «tatovert» på overkroppen som tar på hverandre. Du skal enten ha doktorgrad i politiske studier, eller være rimelig stormannsgal for å klare å lire av deg en sånn scene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men, jeg er sikker på at det er tanken som teller, og den er i det minste god. Og når hun tar i som mest, med et forrykende sceneshow til en remix av hiten «Sorry», tar jeg meg selv i å bli sugd med i «valgkampen» hennes. Kraftkosen forsetter, som for eksempel i låta «I love New York» hvor hun har fullt band på scenen, bass selv, og ber folk som ikke liker henne om å suge George Bush. Jeg vil ikke ødelegge alle overraskelsesmomentene her, men jeg prøver å forklare deg at denne konserten er mer en film enn en konsert, det er en opplevelse, en tur inn i det jeg forestiller meg er Madonnas innerste (den avkledte Madonna har vi sett mange ganger), og ikke minst en perle fra regissør Jonas Åkerlund.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Madonna er litt koko selv om hun er påkledt her. Hun gir fingeren til publikummet sitt. Hun kliner nok med en av de mye yngre danser. Hun høres ut som en under middelmådig skuespiller når hun roper ut på britisk: «Come on now, London - let's see you jump!» Og hun er fortsatt innhaver av det drøyeste kroppspråket du kan se på en scene når du er under 18. Men det blir i den store sammenheng bare uviktige støvkorn i en 200 kvadratmeter stor leilighet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Grunnen til at jeg må henge meg opp i sånne små detaljer, som at «moderniseringen» av «Like a Virgin» ikke var like kul som orginalen, at hun snakker liksom-kav britisk bare fordi konserten er i London, og at hun tar litt vel mange av verdens sorger på sin kappe, vel - det er utelukkende fordi produksjonen er så tight, flott og SVÆR, at jeg ikke har noe bedre å ta henne på. Eller, det vil si - jeg har ikke noe å ta Jonas Åkerlund på - for dette er rett og slett utrolig flott å se på. Så flott at du leter etter feil.

Hun har ikke noe stor stemmeprakt syntes jeg, men så mye som de åpenbart har skrudd på lyden, spiller det ingen rolle. Madonna legger seg ned på gulvet, danser rundt som en 20-åring på TVNorge og ser blendende vakker ut. Jeg tror hun puttet noe i vannet sitt da hun var 29 som gjorde at hun aldri kunne eldes mer. Det, kombinert med noen av de beste låtene fra vår tid av en kvinnelig artist, minst 20 kameravinkler, svintight produksjon, fantastiske dansere (de slåss mot tyngdekraften, som Madonna sier det), topnotch band, det beste du kan få av lyd, lys og effekter - og ikke minst at det hele er sydd sammen av det virtuelle geniet Åkerlund - vel, det er bare å konkludere med følgende: Kom deg i din lokale platebutikk og kjøpe denne. Dette er «eye-candy» av ypperste klasse, for kropp og sjel.

Karakter: 9/10