Oslos OL-budsjett overrasker

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo har kommet ut med det billigste alternativet, men det skyldes at de ikke har tatt med de store utbyggingene i budsjettet. Det overrasker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rune Gerhardsen for OL i Oslo 2018. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXRune Gerhardsen for OL i Oslo 2018. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Oslo (NTB-Trond Husø): Oslo trenger i større eller mindre grad å friske opp allerede eksisterende anlegg, samt at Holmenkollen ikke inngår i OL-regnskapet fordi bakken skal stå klar til VM i 2011.

I tillegg har ikke Oslo satt opp ishallen på Valle Hovin. Dette fordi denne hallen kan bli bygget med fylkets egne midler.

På spørsmål om hva utgiftene vil komme på dersom Oslo får OL svarer Rune Gerhardsen følgende:

- Det er vanskelig å oppgi tall, og jeg tør ikke å oppgi dette. Men jeg regner med mellom seks- og sju milliarder kroner, svarer han.

Oslos OL-søknad vil ha behov for statstilskudd på 6,2 milliarder kroner. Inntekter er anslått til 5,6 milliarder kroner.

- Om vi vil gå i pluss økonomisk vil være å spekulere for mye i. Men jeg ser ikke bort fra at OL i Oslo vil gi et bidrag til idretten. Vi har fått inntektstallene fra NIF, men jeg tror disse kan bli større dersom Oslo bli valgt, mener Gerhardsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For slepphendt med tall

Styremedlem Arne Myrvold i Tromsø 2018 AS mener Oslos søknad ikke er god nok nettopp på utgiftssiden.

- Oslo har ikke tatt med kostnader på en eneste idrettshall. Ikke på OL-landsby eller medielandsby. Hvordan de skal klare det over kommunens budsjetter blir en artig diskusjon for byens innbyggere, sier Myrvold.

Han forteller videre at Tromsø har en liten fordel i at de ikke fikk godkjent sin søknad til OL i 2014. Den gang gikk det på at de hadde vært for vage på kostnader som for eksempel deltakerlandsbyer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Enten så har du anleggene, eller så har du dem ikke. Og da må du bygge dem, sier Myrvold.

Han tror også at nettopp det kompakte ved deres søknad er deres sterkeste kort.

- Dette vil være svært viktig når konkurransen skjer i Den internasjonale olympiske komité (IOK). Det blir viktigere for hver gang. IOK vil bli veldig opptatt av det framover. Det har vært spredte leker siden Lillehammer-OL. Og det var ikke spesielt kompakt det heller, forteller Myrvold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OL koster

President i Norges Idrettsforbund (NIF), Karl Arne Johannessen, understreket på mandagens presentasjon at selv om prisen på et OL i Norge kan komme opp i 15 milliarder kroner, er dette penger som ikke bare gjelder for de 28 dagene som OL og Paralympics pågår.

- Vi fikk et utrolig løft i vinter- og sommeridrettene etter Lillehammer-OL. Dessuten rekrutterte vi utrolig mange frivillige. Får vi lov til å søke om OL i 2018, vil vi bruke dette arbeidet til å vise fram den norske frivillighetsmuskelen, forteller Johannessen.

- Det koster å ha et slikt arrangement. Hvor mye en OL-arrangør kan få i inntekter har noe med hva de får inn fra billetter og TV-avtaler, sier han.

Avgjørelsen om hvem som blir norsk OL-søkerby faller 30. mars dersom noe annet ikke skulle utsette dette. Fram til da skal Odd Martinsen og hans gruppe gå igjennom de forskjellige søkerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da vet vi at når vi behandler disse sakene i slutten av mars at de har bestått IOKs kriterier, sier idrettspresidenten.

Når den norske kandidaten er klar skal det utarbeides en søknad om statsgaranti. Denne leveres regjeringen våren 2007. Første halvdel av 2008 avgjør Stortinget om det blir gitt statsstøtte til den norske kandidaten. Og det er staten som bestemmer om det blir et OL i Norge eller ikke om elleve år.(©NTB)