Filmklikk: Deilige djevler

Ondskap gjør seg best på film, og denne helga er en av de beste av de verste tilbake på norske kinoer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bilder:

Fra Hannibal Rising: Nordisk filmdistribusjon

Hannibal Lecter, den beste av de verste: MGM Home Entertainment

Dronningen i "Snøhvit og de syv dvergene": Walt Disney Productions

The Wicket Witch of the West: MGM

Darth Vader: Fox Films AS

Bela Lugosi i tittelrollen i Tod Brownings "Dracula" (1931): Universal Pictures

Fra First Snow: First Snow distribution

Verdens mest kjente og kjære kannibal er nok engang premiereklar, denne gang i «Hannibal Rising».

Dessverre gjentar ikke Anthony Hopkins sin glansrolle siden den nye filmen tar for seg psykopatens tidlige, formende leveår. Sir Hopkins fyller 70 år førstkommende nyttårsaften, og det er grenser for hvor mye man får til med pudder og parykk.

I likhet med «Hannibal» og «Red Dragon» har også denne tredje oppfølgeren til skrekklassikeren «Nattsvermeren» blitt mottatt temmelig lunkent av kritikerne. Publikum virker litt mer mottakelige for nok en runde med gærningen vi elsker å hate, og filmen gikk inn på andreplass på kinotoppen etter USA-premieren forrige uke.

Tidenes beste niding

Hannibal Lecter, den beste av de verste. (Foto: MGM Home Entertainment) Da American Film Institute (AFI) for et par år siden arrangerte en avstemning over tidenes 50 beste filmskurker tronet Dr. Hannibal Lecter - vel og merke slik han ble portrettert av Hopkins i «Nattsvermeren» - aller øverst.

Videre fulgte så:

2. plass: Norman Bates fra «Psycho»

3. plass: Darth Wader fra «Star Wars: The Empire Strikes Back»

4. plass: The Wicked Witch of the West fra «Trollmannen fra Oz»

5. plass: Nurse Ratchet fra «Gjøkeredet»

6. plass: Mr. Potter fra «It's a Wonderful Life»

7. plass: Alex Forrest fra «Fatal Attraction»

8. plass: Phyllis Dietrichson fra «Double Indemnity»

9. plass: Regan MacNeil fra «The Exorcist»

10. plass: Dronningen fra «Snøhvit og de syv dvergene»

… samt 40 fælinger til.

Den fascinerende fanden

Darth Vader - tidenes tredje beste filmskurk? (Foto: Fox Films AS) Jeg har så lenge jeg kan huske vært mer fascinert av «bad guys» enn av «good guys» på film, og skrev sågar min hovedoppgave om antagonister i nyere amerikansk actionfilm under tittelen «Sympathy for the Devil».

Utspekulerte seriemordere, megalomane Bond-skurker, misforståtte monstre, romvesener med dyp forakt for primitive jordboere, psykopater med tvilsom morsbinding, Godzilla, varulver, zombier, haien i «Haisommer», Kong, den skyldige (skal ikke si hvem) i «The Usual Suspects», Frankensteins monster, Hans Gruber og Freddy Krueger. Det er noe med dem.

Bela Lugosi i tittelrollen i Tod Brownings Jeg er langt fra alene med fascinasjonen. Årets påskeferie blir antageligvis lagt til Romania og Transilvania fordi kjæresten min er en ihuga Vampyr-entusiast, og hun vil gjerne tilbringe høytiden i Vlad Tepes blodige fortspor.

Intelligente og tragiske

«Bad guys» har hatt en spesiell tiltrekningskraft helt fra Eva lot seg forføre og lokke av slangen i Edens have til siste runde med Halloween. Mange finner nedrige, utspekulerte, egoistiske, grådige og blodtørstige vesener langt mer spennende enn snille, oppofrende og prektige dydsmønstre som redder dagen uten tanke på seg selv.

AFIs kriterier for ovennevnte kåring gir noen hint om hvorfor og lyder som følger:

A "villain" was defined as a character whose wickedness of mind, selfishness of character and will to power are sometimes masked by beauty and nobility, while others may rage unmasked. They can be horribly evil or grandiosely funny, but are ultimately tragic.

AFI kåret samtidig tidenes filmhelter, og definisjonen på sådanne var i mine øyne noe tammere og uinteressant:

The Wicket Witch of the West kom på 4. plass i AFIs kåring. (Foto: MGM)A "hero" was defined as a character(s) who prevails in extreme circumstances and dramatizes a sense of morality, courage and purpose. Though they may be ambiguous or flawed, they often sacrifice themselves to show humanity at its best.

Filmhelter gjør gjerne det som forventes av dem ut fra etablert, ansvarlig samfunnsmoral, mens skurker oftere er individualister. Det er de som skaker opp ting. Som forstyrrer «status quo» og så må andre rydde opp etter dem.

Men det er ikke bare det at nidingene er mer hedonistiske og egoistiske som gjør dem betagende. Mens helter kan være outsidere gjennom det meste av filmen, vet vi at de får sin lønn til slutt. «Bad guys» er derimot ofte tvers i gjennom dypt, dypt tragiske skikkelser. De forkastelige egenskapene og handlingene gjør dem isolerte og ensomme. De fordømmes og drepes til massenes jubel.

Fra årsak til symptom

Dronningen i I forna dar ble ondskap sett på som en endelig forklaring. Noen begikk grufulle handlinger fordi de rett og slett var onde, en forklaringsmodell mange foretrekker i dag også for å forstå seg på alt fælt i verden.

Med en mer moderne sekulær virkelighetsoppfatning går derimot «ondskap» fra å være en forklaring i seg selv til noe som avkrever forklaring. Bankran, lystmord, terrorisme og annen asosial adferd kan betraktes som resultat av psykiske, biologiske, samfunnsmessige, økonomiske og sosiale forhold, selv om slike ting ikke alltid vektlegges i underholdningsfilm.

I «Nattsvermeren» måtte Clarice Sterling (Jodie Foster) søke hjelp fra psykologen Hannibal Lecter for å forstå seriemorderen «Buffalo Bill», og dermed stanse hans herjinger. I «Hannibal Rising» er det psykologpsykopaten selv som skal psykoanalyseres.

Ikke overraskende hadde Lecter - denne gangen spilt av Aaron Thomas som barn og av Gaspard Ulliel som ung - en temmelig tøff oppvekst. De brutale dødsfallene til foreldre og lillesøster setter dype spor, i likhet med åtte år på sovjetisk barnehjem i Litauen.

Men det ble da folk av ham og etter hvert…

Ukas trailer:

«First Snow»

Foto: First Snow DistributionEn litt slesk, munnrapp omreisende selger spilt av Guy Pearce («Memento») får vite at han vil dø samtidig med at den første snøen faller, og må forsøke å lure skjebnen.

Mark Fergus har tidligere skrevet manus til blant annet «Children of Men», og debuterer som regissør med en sylskarp, lekker og intens thriller. De få kritikkene som er kommet er i alle fall stappet av skryt:

«…a first-rate psychological thriller. Guy Pearce, no newcomer to playing a man obsessed, adds another exquisite performance to his resume», mener Hollywood Reporter.

«…a sharp little movie that gets on your nerves - in a good way», skrev New York Cool.

Filmen har verdenspremiere 23. mars, men det er ennå usikkert om den kommer på norske kinoer.

Personvernpolicy