Drapstruet vantro

I sin selvbiografi «Mitt liv, min frihet» (eng. tittel – «Infidel») forteller Ayaan Hirsi Ali om hvordan det var å vokse opp som ung pike i en muslimsk tradisjon, og hennes vei fra Mogadishu i Somalia til å bli parliamentsmedlem i Nederland. Da hun fortalte sin historie til immigrasjonsmyndighetene spurte de om hennes historie var unik. Hirsi Ali sa at det var den ikke. Vold, omskjæring og tvangsekteskap var dagligdags for millioner av kvinner tuktet under islam. Siden asyl ikke innvilges på bakgrunn av en livssituasjon som er helt vanlig, overdrev Hirsi Ali sin historie i desperasjon og fikk flyktningstatus innvilget. Fjorten år senere skulle dette bidra til en kontrovers om hennes nederlandske statsborgerskap. Hun trakk seg som parlamentsmedlem og flyttet til USA, hvor hun nå bor og jobber for en konservativ tenketank.

Dramatisk historie

Den omstridte somaliske forfatteren og tidligere politikeren Ayaan Hirsi Ali under lanseringen av sin selvbiografi "Mitt liv, min frihet" i Oslo. Foto: Erlend Aas / SCANPIX .

«Mitt liv, min frihet» er en velskrevet og sjokkerende skildring av en oppvekst på stadig flukt i det muslimske Afrika og Midtøsten. Den nøkterne beskrivelsen av volden hun opplever som ung, understreker de forferdelige handlingene. Mot farens uttrykkelige ønske ble hun omskjært av sin bestemor da foreldrene var borte. Moren bandt henne og slo henne om hun forsøkte å bevege seg utenfor de stramme rammene som var satt for henne. En privatlærer i islam tok seg inn i huset deres og bandt og banket henne fordi hun hadde protestert mot den gammeldagse måten han lærte bort Koranen på. Ayaan Hirsi Ali havnet på sykehuset med brudd på hodeskallen. Som kvinne har hun i utgangspunktet få rettigheter, og det er også som kvinne hun begynner å stille kritiske spørsmål til religionen hun har vokst opp i. Ayaan Hirsi Ali forteller om perioder med stor religiøs undring, alltid søkende etter flere svar enn mange av de rundt henne kunne gi.

Friheten

Ayaan Hirsi Ali blir giftet bort til en mann som faren valger ut og blir sendt for å bo hos han i Canada via Tyskland. Her undres hun over å se «lettkledde kvinner» i normale samtaler med menn, uten at de blir trakassert, tafset på eller banket opp på gaten. Kvinner behandles som likeverdige. Hirsi Ali får vissheten om at et annet liv var mulig. Hun har hørt at det var enklere å søke asyl i Nederland og 24. juli 1992 gikk hun på toget som tok henne til Amsterdam. Senere har hun kalt denne datoen for hennes egentlige fødselsdag – dagen hun ble født som person og «selv begynte å ta beslutningene om mitt eget liv». Etter at hun fikk innvilget asyl i Nederland, begynte hun raskt å lære seg språket og tok det som ble tilbudt henne av jobber. Hun jobbet også som tolk for somalske kvinner på asylmottak og krisesentre, mens hun tok et kurs i sosialarbeid. På tross av rådene om å nøye seg med en enkel stilling i det offentlige, begynte hun på sin grad i statsvitenskap ved universitetet i Leiden.

Politisk karriere

Etter endte studier fikk Ayaan Hirsi Ali en juniorstilling ved Arbeiderpartiets tenketank. Bare en uke senere kjørte to fly inn i tvillingtårnene på World Trade Center i New York og hun begynte for alvor å stille spørsmål ved islam og følte at hun måtte velge side. Hirsi Ali begynte å skrive kritiske artikler i avisene og deltok i debatter. Hun leste «Det ateistiske manifest» på en ferietur, og kom tilbake med erkjennelsen av at hun hadde tatt farvel med religionen for mange år siden. Hun var ateist. Mens hun jobbet i tenketanken videreførte hun sin kritikk mot islam. Hun var kritisk til at myndighetene subsidierte koranskoler, tok til orde for rettigheter for muslimske kvinner og begynte å stille spørsmålstegn ved nederlandsk asylpolitikk. Det var også nå hun begynte å få seriøse drapstrusler. Ayaan Hirsi Ali markerte seg raskt i mediene og ble også omstridt innenfor Arbeiderpartiet og tenketanken der hun jobbet. Da hun ble kontaktet at lederen for Det Liberale Partiet lot hun seg overbevise om å si opp jobben og stille som kandidat til det kommende parlamentsvalget. Hun kom inn ved valget i 2003.

Underkastelse

Da Ayaan Hirsi Ali møtte filmskaperen Theo van Gogh var hun rikskjendis i Nederland og allerede under politibeskyttelse. De bestemte seg for å lage en kortfilm sammen med kritikk av kvinnens stilling i islam. Blant annet viser den ti minutter lange filmen vers fra Koranen skrevet på en kvinne som helt åpenbart har blitt pisket. Hirsi Ali skrev manuset til filmen, som var ment å være den første i en serie. Ikke uventet skapte filmen bølger blant nederlandske muslimer etter at den ble vist på nasjonal TV den 29. august 2004. Litt over en måned senere ble Theo van Gogh skutt på åpen gate og rakk å be for sitt liv før han fikk strupen skåret over. Ayaan Hirsi Ali måtte igjen flykte. Og resten er, som man sier, historie.

Sterk historie

De siste sidene av boka brukes til å forklare hvorfor hun har ønsket å dele sin historie med resten av verden. Hennes personlige historie gir henne tyngde i debatten om islamsk ekstremisme og ikke minst kvinneundertrykking i religionens navn. Det er også hennes personlige historie som først og fremst sitter igjen når man er ferdig med boken. Ayaan Hirsi Ali bør ikke leses ukritisk, men hun bør leses. For det sterkeste med hennes historie er ikke hennes bemerkelsesverdige reise fra å være flyktning til å bli en fullendt politiker. Det sterkeste er at hennes voldelige barndom og oppvekst nettopp ikke er unik. Og det er grunnen til at hun ønsker å dele sin historie. For å gjøre noe med akkurat dét.