USA nektet visum til Anne Franks familie

Anne Franks familie ville søke tilflukt fra nazistene i USA, men amerikanske myndigheter sa nei. Betingelsene for å gi visum ble hele tiden trappet opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

The New York Times skriver i dag om funnet av nye dokumenter fra Anne Franks familie som viser at Annes far, Otto Frank, forsøkte å skaffe familien visum i USA. I slutten av april 1941 skrev han til sin venn Nathan Straus Jr. og tryglet om hjelp til å få sin familie ut av Amsterdam og til USA.

«Det er for barnas skyld at jeg ber om dette. Vår egen skjebne er av mindre viktighet,» skrev han til vennen. Brevet ble det første i en lang rekke, som ble mer desperate etter hvert som byråkratiet for å få visum ble stadig mer ugjennomtrengelig.

Anne Franks dagbok. Scan-Foto: ArkivAnne Franks dagbok. Scan-Foto: Arkiv

Listen lagt høyre

Til å begynne med trengte Otto Frank et depositum på 5.000 dollar for å få visum til USA og hans venn Straus hadde både pengene og viktige forbindelser. Men listen ble lagt høyere og høyere, framholdt professor Richard Breitman fra American University i Washington D. C. onsdag. Den første visumsøknaden ble sendt i 1938, den siste i 1941 - og da var det allerede for sent, sier Breitman ifølge NTB.

- Det var for sent på grunn av tyskernes handlinger, men også på grunn av den amerikanske regjeringens handlinger, tilføyer han. Tyskerne okkuperte i 1940 Nederland, der den jødiske Frank-familien bodde. I desember 1941 erklærte Tyskland USA krig.

Det skulle vise seg at hverken penger eller forbindelser var nok til å hjelpe familien til USA. I stedet søkte Otto Frank visum til Cuba, noe han også fikk innvilget for seg selv 1.desember 1941. Bare ti dager senere erklærte Tyskland og Italia krig mot USA, og visumet ble kansellert fra Havana. I løpet av sommeren 1942 ble familien tvunget i skjul.

Dagboken

Annelies Marie «Anne» Frank (født 12.juni 1929) fikk en notisbok av sin far i 13-årsgave og begynte da å skrive det som antakeligvis er verdens mest leste dagbok. Dagboken omhandler livet og hverdagen hennes ifra 12. juni 1942 til 1. august 1944. I tillegg til personlige ting skriver hun delvis detaljert om endringene nazistene innførte i dagliglivet. Blant annet skriver hun om at jøder må bære den gule Davidstjernen på yttertøyet når de er i offentligheten.

Anne Frank og familien gjemte seg sammen med noen venner i et lokale i midten av Amsterdam, men ble forrådt etter 2 år og transportert til en konsentrasjonsleir hvor alle utenom Annes far Otto døde. Anne døde på slutten av krigen av en tyfusepidemi som herjet leirene. Etter krigen reiste Otto Frank tilbake til Amsterdam og hentet Annes dagbok, som han publiserte.

Glemte brev

I slutten av januar skrev det amerikanske nyhetsmagasinet Time for første gang om en mappe med rundt 80 dokumenter om Frank-familien som var oppdaget ved YIVO-senteret for jødiske studier i New York. Mappen ble oversendt YIVO i 1974 sammen med titusener av andre mapper fra private jødiske flyktningebyråer. Men det var ikke før i 2005 at senteret fikk penger til å organisere materiellet. Materiellet har vært holdt tilbake på grunn av juridiske spørsmål rundt konfidensialitet og opphavsrett.

De siste dokumentene i mappen er datert fra juni 1945 til midten av 1946. Otto Franks svoger, Julius Hollander, forsøkte å finne Frank-familien og hjelpe dem over til USA. En liten notis blant papirene sier at «Fru Edith Frank er død, døtrene fortsatt savnet.»

Et brev fra Hollander datert 2. februar 1946 sier at «Otto Frank sier han ønsker å bli i Amsterdam». Etter å ha mistet sin kone og sine barn ønsket han ikke lenger å komme til landet som hadde nektet dem en sikker havn bare noen år tidligere.

Kilder: NTB, Wikipedia
, The New York Times.

Personvernpolicy