Meny

Lille store Piaf

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Edith Piaf levde ut rockemyten lenge før noen hadde hørt om den, sier Marion Cotillard. Hun spiller Frankrikes mest myteomspunnede stjerne i filmen om hennes liv.

Her ankommer skuespilleren Marion Cotillard for visning av filmen «La Vie en Rose» som åpnet den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Festivalen varer fra 8. - 18. februar. Cotillard spiller legenden Edith Piaf i filmen om hennes liv. (Foto: REUTERS/Tobias Schwarz)Her ankommer skuespilleren Marion Cotillard for visning av filmen «La Vie en Rose» som åpnet den internasjonale filmfestivalen i Berlin. Festivalen varer fra 8. - 18. februar. Cotillard spiller legenden Edith Piaf i filmen om hennes liv. (Foto: REUTERS/Tobias Schwarz)

(Berlin): Filmen «La Vie en Rose» åpnet den 57. filmfestivalen i Berlin, med god respons fra pressen.

Den meget vellagede filmen, signert den franske regissøren Olivier Dahan, tar for seg hele liv til legenden Edith Piaf. Rammen er satt til hennes siste dager i 1963, men foretar et tilbakeblikk på hennes relativt korte, men dramatiske liv.

Edith Piaf skal visstnok bokstavelig talt være født på gata, på Rue de Belleville 72, mens fødselsattesten hennes oppgir Hôspital Tenon. Livet i de fattigslige kårene i Paris like etter første verdenskrig er levende beskrevet i filmatiseringen. Lille Edith ble tidlig forlatt av mora, som var gatesanger, og vokste opp hos diverse slektninger.

I en alder av ni år begynte Edith å synge på gaten, hvor hun fikk slengt til seg slanter fra forbipasserende. Faren hennes var sirkusakrobat, og de to opptrådte sammen noen ganger.

Fra naturens side var lille Edith utstyrt med en fantastisk, kraftfull røst, og det var egentlig bare snakk om et tidsspørsmål før hun ville bli oppdaget. Impresarioen Louis Leplee (spilt av Gerard Diepardieu i filmen) ble mannen. Mektig imponert av den lille kvinnens stemme, ga han henne sjansen til å synge på hans klubb, hvor det vanket folk fra alle samfunnslag. Det var også han som kom opp med hennes artistnavn «La Môme Piaf» («barnespurven»). Snart fikk det unge talentet opptre i elegante kafeer, og endatil kabareter.

Med sin rå, rett-fra-levra stemme ble Piaf litt av en sensasjon i det rigide franske sosietetssjiktet. I 1935 spilte hun inn sin første plate og ble også mer og mer aktiv med å skrive eget materiale, blant dem «La Vie en Rose», som filmen har tatt sin tittel etter. Hun menget seg med de store, og fikk mange berømte venner. Ikke minst den tyske sangeren og skuespilleren Marlene Dietrich, som var en stor beunder av Piaf.

Da impresarioen Leplee ble myrdet, inntraff en veritabel skandale. Piaf ble nemlig forhørt som en mulig mistenkt av politiet. Og skandaler ble det mange av i hennes liv. Hun hadde en rekke affærer, blant annet med skuespilleren Paul Meurisse, komponisten Henry Contet og mannen som filmen fokuserer mest på: Marcel Cerdan. Sistnevnte døde i et flystyrt i 1949, og ifølge filmen kom Piaf aldri over tapet. Det skal ha tæret på hennes sjel og vært begynnelsen på hennes endelikt. Alkohol og rusmidler hadde hun alltid vært svak for, etter hvert ble hun også avhengig av morfin. Ifølge filmen tok hun ti skudd morfin for dagen.

Fremover gjorde hun en rekke comeback, men helsa var samtidig skral. Hennes siste fremføring var på Paris Olympia, da klarte hun knapt å holde seg på bena. Hennes siste innspilte låt het «L'homme de Berlin» i 1963, hun døde senere det året, bare 47 år, fattig og syk.

Begravelsen ble en av de største Frankrike noensinne har sett. Bare under selve begravelsesseremonien var 40.000 til stede. For første gang siden andre verdenskrig ble trafikken i Paris stanset helt opp. Et museum ble senere oppført til hennes ære.

Piafs tilknytting til den franske motstandsbevegelsen under krigen har også blitt mer og mer klargjort. Mange franskmenn har kunne takke henne for at de unnslapp tysk fangenskap under krigen.

Det har vært en trend de siste årene å filmatisere biografier, spesielt de som fokuserer på musikk-ikoner. Både Jamie Foxx og Joaquin Phoenix fikk Oscar-nominasjoner for sine fremstillinger av henholdsvis Ray Charles og Johnny Cash. Men regissør Dahan avviser at dette er grunnen til at han har laget denne filmen.

- Jeg så et gripende foto av Piaf før hun ble kjent, hvor hun står på et gatehjørne og synger med stor innlevelse, og jeg tenkte at den personen der vil jeg ble bedre kjent med. Det var inspirasjonen min til å lage La Vie en Rose.

Marion Catillord, som spiller Piaf, sier at hun etter hvert har blitt en stor Piaf-fan, men at det ikke var den musikken hun hørte på som ung.

- Det var først i 20-årene jeg oppdaget Piaf og hennes chansons, men da var det til gjengjeld en stor oppdagelse. Piaf er magnifique! sier skuespillerinnen.

I filmens mange syngescener ser det ut som det er Marion Cotillard som synger. Men Catillord vedgår at det ble for vanskelig å synge som legenden, i stedet mimet hun på opptakene, med originalens stemme dubbet over.

På spørsmål om hun ville vært venn med den eksentriske Piaf, nøler ikke Cotillard.

- Ja, det ville jeg helt klart. Jeg har hørt at hun var veldig sjenerøs med venner, til tross for at hun hadde en egosentrisk personlighet. Om hun ville hatt meg som venn derimot, det vet jeg ikke.

«La Vie en Rose» har norsk premiere til våren.

Navn

: Edith Giovanna Gassion, kjent som Edith Piaf. Kallenavnet hennes Piaf betyr «spurv». Navnet fikk hun på grunn av at hun var så kortvokst (hun var kun 1, 42 m høy)

Født

: Paris 1915.

Død

: 1963, av morfinoverdose.

Kjente låter

: «La vie en rose» (1946), «Hymne à l'amour» (1949), «Milord» (1959), «Non, je ne regrette rien» (1960).

Piaf var verdens best betalte stjerne i sin tid.



Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus