Filmklikk: Og årets Oscar går ikke til …

Filmlegendene Martin Scorsese og Peter O'Toole blir stadig nominert til Oscar uten å vinne, men om de ikke får en i denne runden heller er de i svært godt selskap. Ukas Filmklikk tar en titt på noen a

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Martin Scorsese på settet til Martin Scorsese på settet til "The Departed". (Foto: Sandrew Metronome)

- Det burde skjedd for lenge siden. Det har nå gått så langt at det nærmest fremstår som en «practical joke», sa nylig Leonardo DiCaprio på en pressekonferanse i Japan.

Den ikke-eksisterende hendelsen Leo refererte til var Martin Scorseses Oscar-triumf.

Den ytterst respekterte regissøren står bak noen av amerikansk filmhistories virkelige klassikere, men har selv aldri kunnet ta hjem den forgylte dørstopperen. Han har vært nominert åtte ganger, hvorav seks for beste regissør, men prisen glipper konsekvent unna.

I år har han nok en gang sjansen etter å ha blitt nominert til beste regissør for gangstereposet «The Departed», med nettopp DiCaprio i en av de ledende rollene. Oddsene er ikke så verst, og Marty har allerede vunnet Golden Globe i kategorien beste regissør, en pris regnes som en pekepinn i forkant av Oscar-utdelingen.

Nominert igjen

"Venus". (Foto: Miramax Films)

I likhet med Martin Scorsese er skuespilleren Peter O'Toole vel vant med å sitte nominert i salen å høre en annens navn ropt opp, og de to kan notere seg for like mange nominasjoner uten seier, altså åtte.

Den britiske 74-åringen er i år nominert for sin innsats i Roger Michells drama «Venus », men regnes for å være en outsider mot Forest Whitaker som er klar favoritt for sin rolle som Idi Amin i «The Last King of Scotland».

- Jeg skal ringe bookmakerne i Las Vegas og finne ut hva oddsene er, spøkte O'Toole i et intervju med Associated Press.

Eller kanskje han mente det alvorlig. O'Toole er tross alt sønn av en veddeløpsagent og vet godt at han har vært Oscar-favoritt kun én gang. (Det var med «The Lion in Winter» (1968), da prisen gikk til Cliff Robertson, som med sci-fi dramaet «Charly» vant på sin første og foreløpig eneste Oscar-nominasjon.)

For fire år siden fikk O'Toole riktignok en æres-Oscar, noe som gjerne tildeles filmlegender som av ymse grunner ikke har vunnet i de konkurrerende kategoriene. Han reagerte på tildelingen med noe blandede følelser:

- Sannheten er at jeg kan ikke og vil ikke være «æres» noe som helst, for jeg er fortsatt med i spillet. og jeg har tenkt å være med i spillet, sa han den gang og hadde jo rett i det.

Gode tapere


Skulle Oscar-statuettene glippe også denne gangen, kan Scorsese og O'Toole trøste seg med at de er i godt selskap.

Verken Alfred Hitchcock, Charlie Chaplin, Stanley Kubrick, Orson Welles, Howard Hawks, Fritz Lang, Jean Renoir, Akira Kurosawa, Ingmar Bergman, Federico Fellini, Buster Keaton eller Robert Altman vant for eksempel noensinne Oscar for beste regi.

Når det er sagt så innkasserte filmene deres en solid favn med statuetter, og flere av mennene fikk mot slutten en æres-Oscar for lang og tro tjeneste.

Når en film tildeles den aller gjeveste Oscar-statuetten, nemlig den for «beste film», er det dessuten produsenten(e) som formelt tildeles æren.

Peter O'Toole har på sin side selskap av skuespillerlegender som Greta Garbo og Cary Grant som tapte hver gang de ble nominert, men som begge fikk en æres-Oscar som trøst.

Folkets favoritter


For et par år siden foretok tv-kanalen Turner Classic Movies en spørreundersøkelse der de spurte titterne hvilke regissører og skuespillere de mente hadde fortjent en Oscar, men aldri vunnet.

På regissørlista havnet Martin Scorsese på andreplass bak Alfred Hitchcock, og foran blant andre Stanley Kubrick, Ridley Scott og Tim Burton.

Ellers mente stemmegiverne at Samuel L. Jackson var den mest verdige skuespilleren uten Oscar, foran Steve McQueen, Richard Burton og Tom Cruise.

Mer overraskende var nok skuespillerinnelista som ble seende slik ut: 1. Demi Moore, 2. Sharon Stone, 3. Meg Ryan, 4. Marilyn Monroe, 5. Michelle Pfeiffer, 6. Drew Barrymore, 7. Lauren Bacall, 8. Glenn Close, 9. Cate Blanchett (vant i 2005 for «The Aviator») 10. Ava Gardner.

"Citizen Kane" (1941) blir regelmessig kåret til verdens beste film, men ble i sin tid ikke funnet verdig til Oscar. (Foto: Warner Home Video)

Ellers var i sin tid filmen som nærmest rutinemessig blir plassert øverst på lister over tidenes beste, nemlig «Citizen Kane» (1941), nominert til hele ni Oscar. Den vant kun for beste originalmanus, og tapte i alle de gjeveste kategoriene til John Fords «How Green Was My Valley».

«Citizen Kane» er som seg hør og bør med på en Encarta-liste med 10 filmer som burde ha vunnet Oscar, men ikke gjorde det.

På den lista finner du også andre snodige tildelinger som at John Fords «The Searchers» tapte mot «Around the World in Eighty Days», at musikalen «Oliver!» i sin tid ble ansett for å være en verdigere vinner enn «2001: A Space Odyssey», at westernfilmen «High Noon» ble slått av sirkusfilmen «The Greatest Show on Earth», mens noir-mesterverket «Double Indemnity» ikke holdt stand mot Bing Crosby-filmen «Going My Way».

Uheldige Kevin


For øvrig har både Martin Scorsese og Peter O'Toole langt igjen før de slår den dyktige, men notorisk forbigåtte Kevin O'Connell.

Du har kanskje ikke hørt om ham, men han har vært Oscar-nominert for både «Tid for ømhet» (1983), «Dune» (1984), «Silverado» (1985), «Top Gun» (1986), «Black Rain» (1989), «Days of Thunder» (1990), «A Few Good Men» (1992), «Crimson Tide» (1995), «Twister» (1996), «The Rock» (1996), «Con Air» (1997), «The Mask of Zorro» (1998), «Armageddon» (1998), «The Patriot» (2000), «Pearl Harbor» (2001), «Spider-Man» (2002), «Spider-Man 2» (2004) og «Memoirs of a Geisha» (2005).

Denne erfarne lydmannen har nemlig den tvilsomme æren av å være den i verden som har hatt flest Oscar-nominasjoner uten noensinne å ha vunnet. I år er han på plass i salen som sedvanlig, denne gangen nominert for lyden til Mel Gibson-filmen «Apocalypto».

Tvi tvi…

Ukas trailer:

«For Your Consideration»

Foto: Warner Independent PicturesFoto: Warner Independent Pictures

Denne komedien har stjålet sin tittel fra annonsene som på denne tiden av året preger Hollywoods bransjeblader. «For Your Consideration» er standardfrasen studioene bruker for å lokke stemmegiverne i The Academy of Motion Picture Arts and Sciences til å gi årets Oscar-statuetter til nettopp deres filmer, og her får det heseblesende og ikke alltid like sjarmerende kappløpet mot gullet gjennomgå.

Etter et besøk på innspillingen av «Home for Pruin» - en film-i-filmen - beskriver gjesten en av skuespillernes innsats som «Oscar-worthy» på et nettsted. Denne vesle kommentaren skaper fullstendig Oscar-feber rundt produksjonen, som strengt tatt neppe har noe i Oscar-løpet å gjøre.

Flere av gutta fra «Spinal Tap» er med, og en av dem, Christopher Guest, har skrevet manus og regissert. Dette er ingen garanti for kvalitet, men han har i alle fall tatt med seg den semi-improviserte spillestilen som bidro til å gjøre «Spinal Tap» så ufattelig pinlig morsom.

Ukas filmsite:

«Wam og Vennerød»

Svein Sturla Hungnes og Thomas Robsahm i Svein Sturla Hungnes og Thomas Robsahm i "Adjø solidaritet" fra 1985. (Foto: Mefisto Film)

Filmduoen Svend Wam og Petter Vennerød lagde en rekke sterke, ærlige, engasjerte og engasjerende samtidsfilmer, men har lenge vært belemret med et ufortjent sarkastisk ettermæle. 80-tallets jappekultur og 90-tallets trippelironi bedret ikke på saken. Men nå burde tiden så absolutt være moden for et gjensyn. 28 mars slippes fem av filmene deres på DVD, og i løpet av 2008 skal etter planen alle 15 være ute.

På deres offisielle hjemmeside - som ikke har alt på plass ennå - finner du en haug med informasjon om radarparet og filmene deres i form av intervjuer, anmeldelser, filmsnutter, debattinnlegg og artikler. Vennerød har også lovet å sette i gang en blogg der han vil svare på spørsmål fra leserne.

Wam og Vennerød gikk kompromissløst inn i dagsaktuelle problemstillinger med subjektivt og provokative blikk, noe som nok bidro til at filmene - i all sin tidstypiske dialog, klesstil og politiske holdninger - fort kunne virke daterte og latterlige. Noen ganger satset de da også så voldsomt at det ble fullstendig skivebom. For mange ble de stående som kroneksempelet på den politiske 70-tallsfilmen der engasjement ikke alltid stod i samsvar med filmatisk fingerspissfølelse, men filmene deres høstet både gode og katastrofale kritikker, de engasjerte alltid og ble ofte store publikumssuksesser.

Har du tips eller spørsmål om hva som helst fra filmens verden, så gi meg gjerne et lite pip på ingvald@startsiden.no.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus