Datatilsynet bruker YouTube
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Gjengitt med tillatelse fra Datatilsynet
Mandag sparkes kampanjen «Det er DU som bestemmer» igang.
Det er Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet som står bak kampanjen, som har som mål å gi de unge et innblikk i hvilke rettigheter, plikter og ansvar de har når det gjelder respekt for sitt eget og andres privatliv.
- Dette gjelder ikke bare i forhold til Internett og annen teknologi, men også hva de skal akseptere fra foreldre, næringsliv og det offentliges side når det gjelder innsyn og bruk av deres personopplysninger, sier Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet, til Neste Klikk.
- Vi vil treffe en gruppe som vi vet eksponerer intime detaljer om seg selv via mobil og på Internett. De er avanserte brukere av teknologi som kan mer enn sine foresatte, sier han.
Bruker YouTube
Skåra påpeker at kampanjen ikke bare dreier seg om YouTube, men at de også distribuerer undervisningsmateriell som består av et hefte, plakater og en multimediepresentasjon med tre filmsnutter.
Skjermbilde fra videoen som Datatilsynet har lagt ut på YouTube
Hvordan kom dere på å bruke YouTube?
- Vi har testet det ut på elever, blant annet på en skole i Halden og en i Skedsmo. Og når vi spurte hva de var opptatt av, kom YouTube langt opp på listen. De bruker jo ikke epost til å kommunisere. Da vi holdt på var det en elev som sa «Dette trenger vi jo virkelig».
Video om kameraovervåking
Firmaer som bruker kameraovervåking hevder ofte at målet er å redusere kriminalitet. Skåra mener at vi har liten kontroll på hva eierne av kameraene gjør med dem.
- Vi har et eksempel der en bank utleverte opptakene til firmaet som var ansvarlig for vaskingen i lokalet, for å dokumentere at det ikke ble vasket godt nok, sier han.
Et lignende eksempel er å finne i brosjyren som blir lansert på mandag:
«Ungdom som jobbet på en bensinstasjon i Telemark ble flere ganger oppringt fra sjefen som ba dem om å legge flere pølser på grillen. Hvordan kunne sjefen se hvor mange pølser som var på grillen når han ikke selv var på stasjonen? De ansatte mistenkte eieren for å filme hele eller deler av stasjonen, og se på det «live» hjemme hos seg selv. Et besøk av LOs sommerpatrulje viste at de hadde rett. Det er et grovt overtramp å bruke overvåkingskameraer til å kontrollere sine ansatte på denne måten. Plasseringen av kameraene måtte også endres slik at de ikke lenger fanger opp ansattes bevegelser bak disken.»
Artikkelen fortsetter under annonsenSe videoen om kameraovervåking her.
Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet. Foto: Berit Roald, SCANPIX
Egenrådig ungdom
Ungdom gjør nå hva de selv vil uansett. Hva er det som gjør at dere tror at dere når frem til ungdommen denne gangen?
- Akkurat dette har vært helt sentralt. Vi har fra starten av vært veldig opptatt av at vi skal kommunisere på deres premisser. Vi skal ikke bruke pekefingeren og si at de skal gjøre ditt eller ikke gjøre datt.
- Samtidig vil vi ikke bli så kule at vi tror vi er ungdom selv. De vil ikke bli belært av oss, de vil gjøre sine egne erfaringer. Vi forstår jo ikke helt hvordan ungdom tenker og hva som er viktig for dem, og det har vi vært bevisst på hele tiden.
Artikkelen fortsetter under annonsenKunnskapsløse foreldre er dårlige rådgivere
Skåra mener at voksne ikke er noe bedre enn ungdom til å sette grenser eller respektere privatlivet.
- Mange voksne maler et svart bilde av at ungdom gjør mye dumt på nettet, men voksne kjenner ikke den virkeligheten som ungdommen er i. Så det vi har er redde foreldre som ikke forstår teknologien. vettskremte foreldre uten kunnskap om teknologien og den kommunikasjonsvirkelighet ungdom beveger seg i, er dårlige rådgivere.
Artikkelen fortsetter under annonsenKan ikke nå alle
Målgruppen for kampanjen, som har navnet «Du bestemmer» er ungdommer i 15-16 årsalderen. Disse går i 10. klasse eller første året på videregående.
På spørsmål om en ikke burde satset på yngre mennesker svarer Ove Skåra:
- Vi er selvsagt klar over at Internett tas i bruk av barn allerede før skolealder. Det finnes imidlertid allerede mange aktører, blant annet SAFT-prosjektet, Barnevakten og Redd Barna, som har fokusert på nettvett, som for eksempel hva du må passe på i forhold til overgrep, mobbing og så videre.
- Vi innså at vi ikke kunne nå alle på en gang, vi kan ikke snakke troverdig med alle mellom ni og 18 år samtidig. Vi gjorde derfor et valg om at målgruppen er unge voksne i 15-16 årsalderen, sier Skåra, som legger til at de tidligere har vært altfor opptatt av juss og pekefinger, og at de nå vil tale ungdommens eget språk.
Artikkelen fortsetter under annonsenUndervisningsopplegget sendes nå ut til alle landets ungdoms- og videregående skoler. Så er det opp til rektor og elevene å ta undervisningsopplegget i bruk.
- Dette bør være en gavepakke til skolene, idet kjennskap til personvern er et av kompetansemålene i flere fag, blant annet samfunnsfag, norsk og engelsk, avslutter Skåra.
Lansering av kampanjen finner sted førstkommende mandag på Elvebakken videregående skole.
Mer i Neste Klikk:
Oppklarte drapssak ved hjelp av YouTube
