Amerikansk indierock av høy klasse

Artikkelen fortsetter under annonsen

New York-bandet Brand New fortsetter utviklingen på sitt tredje album. Reisen startet med en slags tidstypisk pop-punk på debuten fra 2001. På oppfølgeren «Deja Entendu» fra 2003 viste bandet at de sk

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra å spille catchy punk og turnere med band som Blink-182 og Good Charlotte for bare noen få år siden, har Brand New på overraskende kort tid skapt seg sin egen identitet innen den alternative rocken.

I bunnen ligger påvirkningen fra den klasisske amerikanske indierocken på 80-tallet, mens emo-utbrudd og elementer fra moderne metal skaper en dynamikk som til tider er frapperende.

Åpningslåten «Sowing Season» starter rolig med vokal og gitar og fører tankene til The Replacements; vokalist Jesse Lacey sågar høres ut som Paul Westerberg. Låten eksploderer snart i en kakofoni av gitarer og Lacey tråkker til i refrenget på typisk emo-vis. Dette skal vise seg å være malen for flere av låtene på albumet.

På «Millstone» går tankene til R.E.M. og det de holdt på med rundt «Green». En fengende rocker med bra driv. «Jesus» er med sitt enkle gitarriff og glimrende vokalharmonier av mine absolutte favoritter. Dette er også en av de roligste låtene på platen, med et hypnotisk parti midtveis. «Degausser» er støpt i samme form som åpningslåten, og viser at Brand New har skjønt dette med dynamikk. Lacey tar godt i på refrenget - oppå et lag av melodiøse gitarer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter disse fire kanonene synker kvaliteten noe i midtpartiet. Jeg understreker noe, da det fortsatt er kvalitet. Den nesten åtte minutter lange «Limousine» er tidvis veldig bra, men kunne med fordel ha vært kortet ned. Det klart minst interessante sporet er «Welcome To Bangkok», en instrumentallåt som ikke har noe ved seg som fester seg. Her og andre steder er det lett å høre at bandet har fått i seg sin dose Sonic Youth.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Platen avsluttes på glimrende vis med to av de sterkeste kuttene. Først albumets mest umiddelbare låt, «The Archers Bows Have Broken», som er en relativt streit rockelåt med sterk melodi. Låta er rett og slett svært fengende. På «Handcuffs» roer bandet det noe ned igjen og viser nok en gang sin teft for gode melodier.

Denne platen er en typisk «vokser». Etter første gjennomhøring var jeg ikke særlig imponert, men med tiden har mange av låtene krøpet inn under huden på meg. Akkurat slik gode låter med lang holdbarhet har en tendens til å gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg er også svært imponert over Jesse Lacey, som skifter mellom såre, rolige partier og emosjonelle utbrudd på en troverdig og tilsynelatende uanstrengt måte. Det blir spennende å følge han og Brand New videre.

Låter:

Sowing Season
Millstone
Jesus
Degausser
Limousine (MS Rebridge)
You Won`t Know
Welcome To Bangkok
Not The Sun
Luca
Untitled
The Archers Bows Have Broken
Handcuffs

Mer musikk i Neste Klikk:

Plateanmeldelser
Musikk
Musikk-klikk