Realismen kryper inn i Det hvite hus

Tilsynelatende upåvirket av at han har flertallet i nasjonen og i Kongressen mot seg, driver president Bush fortsatt fram sin kampsak om å sende flere soldater til Irak. Men ellers er det mye som tyde

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye, mer pragmatiske medarbeidere er kommet inn som presidentens rådgivere, den nye forsvarsministeren er mindre ideologisk belastet, og for en republikansk regjering er det vanskelig å arbeide med et demokratisk flertall i Kongressen. Det har ført til enkelte bemerkelsesverdige endringer i den politikken som president George W. Bush fører.

Bedre syketrygd


I presidentens tale til nasjonen den 23. januar er det ventet at han vil kunngjøre en vesentlig endring i den amerikanske syketrygden. Han tenker seg en betydelig skattelettelse for personer som kjøper seg inn i en privat syketrygdordning. På den måten vil de som i dag ikke har en syketrygdordning gjennom sin arbeidsgiver, få anledning til å kjøpe seg privat sykeforsikring. Ifølge presidenten selv er mellom 46 og 48 millioner amerikanere ikke er inne i en syketrygdordning.

(Foto: Reuters / Scanpix)(Foto: Reuters / Scanpix)

Med et slikt forslag vil presidenten vinne venner innen det demokratiske partiet og blant dem som tidligere har kritisert det amerikanske systemet som gir trygdeordninger bare til dem som kan betale for det. Forslaget om skattelettelse går imot alle dem som mener at de skatteendringene som president Bush har gått inn for hittil, utelukkende har favorisert de rike i landet.

Nye politiske realiteter

Ifølge Washington Post søndag, gjenspeiler forslaget som nå er under utarbeidelse, de nye politiske realiteter i Washington. Demokratene er tradisjonelt mer opptatt av velferdstiltak enn det republikanerne er, samtidig som George Bush tilhørerer den delen av det republikanske partiet som er minst opptatt av offentlig velferd. Men her er det et forslag som i sin intensjon skal hjelpe dem som faller utenfor både det private og arbeidsgiverstøttede systemet. De som hittil ikke har hatt råd til å kjøpe en privat ordning, eller ikke har en arbeidsgiver som tilbyr det, skal nå hjelpes til å få råd gjennom en betydelig skattelettelse. Det innebærer imidlertid at dem det gjelder, er i arbeidslivet.

Presidenten arbeider også ifølge Washington Post med en plan om at den føderale regjeringen kan hjelpe delstater som kan gjøre det mulig for mennesker som enten har spesielt lav inntekt eller er kronisk syke, til en form for syketrygd.

Schwarznegger går foran


Presidentens forslag kommer i kjølvannet av California-guvernør Arnold Schwarzeneggers initiativ om å hjelpe 6,5 millioner mennesker i California til syketrygd. Mange av disse er nye immigranter fra Mexico og har ingen trygdeordning. California blir den fjerde delstaten i USA som tilbyr generell syketrygd for sine innbyggere, sammen med Massachusetts, Vermont og Maine.

Ledende demokrater er skeptiske inntil de får se det reelle innhold i planen, og ikke bare medierapporter. En av dem er senator Edward Kennedy fra Massachusetts, som hittil bare har sagt at synes det er bra at presidenten endelig har begynt å interessere seg for syketrygd.

Tilbaketrekning om avlytting


For ikke mange dager siden gjorde presidenten helomvending når det gjelder spørsmålet om å avlytte telefonen til personer mistenkt for terrorisme. Inntil nå har Det hvite hus stått steilt på at påtalemyndigheten i den pågående «krigen mot terror» må kunne vise til den krigslignende tilstand og drive avlytting når de mener det er behov, uten at saken først er forelagt og godkjent av en rettsinstans. Observatører mener at presidenten ikke ønsker en debatt nå om den viktige balansen mellom den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt i USA.

Visepresident Dick Cheney er en kjent forkjemper for en sterk, utøvende myndighet og har som langsiktig mål om at presidenten skal få tilbake noe av den myndigheten som president-embedet tapte etter Watergate-saken i begynnelsen 1970-årene. Da måtte president Richard Nixon trekke seg for å unngå riksrettssak, og Kongressen strammet inn på presidentens selvstendige myndighet.

«

At gunpoint»


President Bush viser nå «pragmatism at gunpoint», skriver New York Times. Han må innse at hans spillerom er redusert. Presidentens nye stabssjef i Det hvite hus har skiftet ut enkelte av de mest konservative ideologene i presidentens rådgiverstab og i stedet fått inn det mediene kaller «politiske realister».

Et interessant nytt navn i Bush' hvite hus er Fred Fielding, som har erfaring fra arbeid i Det hvite hus under de republikanske tidligere presidentene Nixon og Reagan. Fielding er en politisk realist med selvstendig tyngde og erfaring til å forhindre de mest ytterliggående impulser, som har preget Det hvite hus under president George W. Bush inntil nå.

New York Times sier at Bush nå innfører pragmatisme inntil et visst punkt. Og hittil har gjennomføringen av planen om å sende flere soldater til Irak vært på den andre siden av dette punktet.

Personvernpolicy