Tyrkia vil vurdere atomvåpen

Parallelt med vaklende medlemskapsforhandlinger i forhold til EU vurderer Tyrkia alternativer i tilfelle brudd. Atomvåpen er et av dem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mensur Akgun ved den ledende tyrkiske tenketanken TESEV, forteller at Tyrkia kan velge å stå på egne ben - og ta i bruk atomvåpen som avskrekning i sin ustabile region.

Forholdet til Tyrkia er det europeiske fellesskapets heteste politiske diskusjon, og Tyrkias medlemskapsprosess beveger seg fra krise til krise. Tyrkia forhandler knallhardt, og mange spør seg hva som egentlig er Tyrkias alternativ til EU.

Økonomiske og strategiske allianser med henholdsvis Russland, de «tyrkiske republikker» og Midtøsten blir ofte fremholdt som mer eller mindre reelle alternativer for Tyrkia.

Men Mensur Akgun, programdirektør for utenrikspolitikk ved tenketanken TESEV, forteller til Neste Klikk at det ikke er disse alliansene som representerer Tyrkias reelle alternativ til medlemskap i EU.

Allianser i øst lite realistisk


Russland er en av Tyrkias viktigste handelspartnere og en viktig strategisk partner blant annet i Svartehavet. Tyrkia og Russland har felles interesser relatert til både olje og gass, og Tyrkisk næringsliv har gjort store investeringer i Russland.

Men velfungerende økonomiske og politiske relasjoner betyr ikke nødvendigvis ønske om eller vilje til å styrke relasjonene i en vanskelig situasjon.

Mye avhenger av det eksterne trusselbildet, sier Akgun.

- Det må endringer i det eksterne trusselbildet til for at et nærmere samarbeid med Russland skal bli aktuelt.

På grunn av felles etnisk og kulturell bakgrunn omtales mange av Tyrkias mindre naboer i øst som «tyrkias republikker». Tyrkias republikker, blant disse Kasakhstan, Azerbajan, Turkmenistan og Usbekistan, representerer interessante markeder for eksport av Tyrkiske produkter og tjenester, og ikke minst for import av råvarer som olje og gass.

- Men politisk sett er disse landene mer en byrde, forteller Akgun, og refererer til det spente forholdet mellom Armenia og Azerbajan som et eksempel.

Akgun ser heller ikke en politisk eller økonomisk allianse med land i Midtøsten som et realistisk scenario i overskuelig fremtid.

- Selv om medlemskapsprosessen med EU skulle havarere, er det svært usannsynlig at Tyrkia vil velge å finne nye partnere Midtøsten, noe som ville betydd slutten på Tyrkias partnerskap med Israel og alt annet en slik strategi vil føre med seg.

Kan klare seg på egen hånd - med atomvåpen


Det er mer sannsynlig at Tyrkia vil velge å gå sin egen vei, mener Akgun.

- Jeg tror ikke Tyrkia vil velge et alternativ til EU, sier han. - Det finnes ikke noe slikt alternativ.

Han minner om at Europa er «sui generis», et unikt tilfelle, og at det på samme måte som for Norge ikke finnes noe realistisk alternativ for Tyrkia. Allikevel tror han ikke et brudd i forhandlingene om medlemskap vil være så dramatisk.

- Tollunionen vil høyst sannsynlig fortsette, i likhet med mer eller mindre fungerende politiske relasjoner.

Men Tyrkias utenriks- og sikkerhetspolitiske orientering vil høyst sannsynlig endre seg, sier han.

I et scenario uten fullt medlemskap i EU, med fortsatt ustabilitet i Midtøsten, med et kjernefysisk Iran som nabo, fortsettelsen av Palestina-problemet, oppløsning av Irak og et mer aggressivt USA i regionen, må Tyrkia sørge for den nødvendige avskrekking.

- Vi vil bli nødt til å forholde oss til de nye realitetene. Antageligvis vil Tyrkia velge en kjernefysisk løsning, forteller han. - Atomvåpen er dessverre ikke en urealistisk strategi.

Dette steget vil selvfølgelig ha alvorlige konsekvenser for relasjoner med EU og europeiske land, innrømmer han. Men han uttaler til Foreign Policy at Amerikas holdning til atomstatene India og Israel sender signaler om at Tyrkia ikke nødvendigvis trenger å la seg avskrekke av dette.

Akgun forteller at dette ikke er Tyrkias offisielle politikk, men at blant annet høyt respekterte tidligere ambassadører diskuterer det kjernefysiske alternativet seg imellom.

- Deres stemmer er selvfølgelig ikke hørt i det offentlige rom, forteller Akgun, fordi EU-forhandlingene fortsatt er i rute. Snakk om en mer aggressiv utenrikspolitikk tjener ingen hensikt på dette tidspunktet.

Så lenge Tyrkia befinner seg i den Europeiske sfære vil landet ha muligheten til å utøve sin politiske makt i regionen på en positiv måte, konkluderer Akgun. Uten Europa vil Tyrkia måtte finne en annen måte å garantere landets sikkerhet i en fiendtlig region.

Personvernpolicy